Miksklatring #1 i Grøtfjord

Dato: 17.1.15
Tur: Renneklatring på Kvaløya

Gjesterapport fra Julia Fieler som var med på tur.


Dagens utegym foregikk i Grøtfjorden, nærmere bestemt på Munin. Signar og Boel hadde allerede turplaner i finværet, og fikk selskap av to etternølere som hengte seg på i siste liten. Fire stykker gjorde at det passet godt med to taulag, Boel og Signar i det ene og Øystein og meg i det andre. Til tross for planlegging i siste liten og en gjenglemt fører ble det en super tur!

Sen uttopping

Vi kjørte alpin start ettersom Signar skulle rekke et fly på ettermiddagen. I motsetning til normale folk som tilbringer formiddagen hjemme og pakker før de skal reise, valgte Signar å lufte økser, stegjern og ungdommen noen timer før han troppet opp på flyplassen i oransje gore-tex kjeledress og satte seg på flyet. 

Vi spaserte sammen opp til innsteget, og det var særdeles god stemning til tross for at de fleste av oss bare hadde sovet fire-fem timer. Da vi kom litt opp i lia fant vi ut at vi skulle velge en annen renne enn Signar og Boel. De gav seg i kast med Hårek, mens vi dro ut i en renne mot høyre. Etter litt traversering og enda litt mer traversering for så å reversere traverseringen, demontere en standplass og bygge den opp igjen, fikk vi hakket vi oss opp gjennom en liten stein og mose-taulengde før vi kom inn i renna vi hadde sett oss ut.  Her fikk vi godt innsyn til hele renna og begge ble på ny supergira etter en liten periode med surring på mosekledde sva. Nå skjønte vi at resten av turen kom til å bli en rein glede med opptakspreget klatring! Det var relativt lite snø i fjellet og sparsomt med is som gjorde at det tidvis var litt desperat krafsing med økser på bart fjell, men alt i alt var det fine alpinforhold.

Etter totalt fire taulengder kom vi til toppen akkurat da mørket kom sigende på. Da Øysteins telefon ringte for fjerde gang på rad, skjønte vi at noen oppriktig talt ønsket å oppnå kontakt! Vi stusset noen minutter over et ukjent Tromsø-nummer før Øystein motet seg opp til å svare. I andre enden presenterte en politikvinne seg og spurte hvor i all verden han befant seg. En forfjamset Øystein prøvde å forklare til politidama at han stod oppi ei fjellside i Grøtfjorden og ikke hadde gjort noe ulovlig utover å klatre. Etter en trivelig og komisk samtale med operasjonssentralen viste det seg at noen hadde ringt inn en bekymringsmelding på bakgrunn av en ”forlatt” bil ved veien (Øysteins sin) og lys oppi fjellsida. Vi fikk oss en god latter på returen, og følte oss svært godt ivaretatt av Troms politidistrikt! 
Takk for en fin tur med en trivelig gjeng!