Sydpillaren på Stetind

Sydpillaren 

Sydpillaren i all sin prakt

Noe sen rapport, men sånn er det nå engang..

Sydpillaren på Stetind ble målet etter at vi hadde kommet ned fra Presten. Brukte en dag på å komme oss til Tysfjord og slo opp teltet på "Camp Stetind" utpå ettermiddagen. Mye stressa folk virret rundt og lurte på hvilke ruter de forskjellige skulle gå. Noen var helt på tuppa, og jeg hjalp nok en smule til hysteriet med å berette at 71 grader nord skulle opp på de fleste rutene neste dag. Enkelte begynte nesten å grine...

Våknet i teltet kl 4.30 av ett meget profilert NTK-medlem (journalist, forfatter, kritiker av alle klatreturer som går skeis) som brølte 30 cm unna hodet mitt "avmarsj 4.30 gutter, veldig bra"!

Vurderte å kaste isøksa etter vedkommende men kom på at den lå igjen hjemme. Duppet av igjen og våknet samtidig med Helge kl 07.30. Kjapp frokost og vi travet oppover den varme lia til innsteget på Sydpillaren. 

Noe folk i kø, men vi fikk starte før ett par med ENORMT mange hexer i racket, og vi bestemte oss kjapt for å gå de 5 (?) første lengdene til 1 amfi på løpende forankringer.

Helge gjør seg klar



Suste oppover i god stil og passerte flere taulag og etter en snau halvtime satte vi første standplass på amfiet.

Ble enige om at jeg skulle ta lengdene opp til 2 amfi og ta resten derfra. Satte igang og klatringen var helt fantastisk. Tørt fjell og ekstremt friksjonsvennlig granitt gjorde at det var bare å kjøre på opp til 2 amfi. Den eneste forstyrrende faktor var vedvarende gauling fra normalveien hvor den nevnte NTK'eren tauet 16 mann til topps. "Eiiiiiivind, rrrrrrøøøøøøøødt tau", "taaaaaa inn" osv osv osv. gjallet i ørene hele dagen.
Guideglam var ett meget beskrivende utrykk. Vi hørte knapt hverandre.

Himmelsk

Etter storkos oppover til amfiet hvor det ble en kort lunsj kjørte vi annenhver lengde, vil spesielt trekke frem nest siste taulengde som outstanding. Granitthimmel.

Tilfeldighetene ville det slik at Helge fikk sistelengden og etter forsiktig svasmyging over seksercruxet kunne vi endelig pakke sammen tau og trave opp til varden og nyte utsikten som var like bra som alltid på Stetind.

Eksepsjonelt rent fjell

Snart oppe

Svasmygeren

Sekserpartiet forseres i god stil

To fortsatt smårustne herrer

Endte opp med å bruke i underkant av 6 timer inkl lunsj på de 12 taulengdene, noe vi får si oss fornøyde med.

Returen gikk via normalveien hvor det var mye folk, møtte blant annet Kugo, Troms fylkes store sønn på vei opp.

Om ruta er det ikke annet å si enn at den var den fineste ruten jeg har gått noensinne, og at det skal bli vanskelig å overgå dette. Med fare for å få Lofotentustiaster på nakken vil jeg påstå at vestpillaren på Presten var nesten stusselig i forhold til dette mesterverket av en rute.

Den siste ruta jeg skal gå når jeg blir gammel og skal legge klatreskoa på hylla blir denne.

Stetindfjernsyn