Alpin Klatring: Djeveltanna: Back with a vengeance

Tur: Sydveggen på Djeveltanna

Etter å ha bailet på denne ruta i november var det på tide å gjøre ett nytt forsøk.

Den som leter etter gull...

Hentet Julia F i Tromsdalen grytidlig om morran og vi suste utover til Kvaløya. Været var nydelig, blikk stille og stjerneklart. Hun hadde sendt alt utstyr hjem til Bodø og skulle gå inn til innsteget med noen fete twintipski, "litt sånn som ungdommen lika. "

Det gikk radig oppover traseen til Skittentind, og da vi satte fra oss skiene rett under foten av Djeveltanna var det fremdeles ikke helt lyst. Jeg ploget vei til innsteget med Julia hakk i hæl, og endelig var vi klare for 1 taulengde. Valgte en annen variant denne gang, gikk rett opp der vi rappellerte ned sist. Lett og fin klatring på plastret fjell, krydret med ett 2meters vertikalt isopptak hvor man måtte holde tunga rett i munnen. Ca 50 meter klatring, gradering er vanskelig å anslå, kanskje M4?...

Med standplass i rapellfestet vårt fra forrige gang kom Julia fykende oppover med ett stort glis og det virket som hun storkoste seg. Så fulgte 20-30 meter med snowplodding før vi satte ny standplass, denne gangen med bankebolter. Jeg så ut en formasjon til høyre på veggen og fulgte denne over ett tynt svaparti med en liten travers hvor kreativ sikringsteknikk ble brukt. Videre rett opp i ett slags dieder og ny standplass rett under toppen på søreggen. Rundt M3-M4 denne også.

Julia fulgte raskt på her etter å ha knotet litt med å få ut bankeboltene (de satt ihvertfall godt da!) , og vi kikket opp på siste taulengde. Noen jeg snakket med før turen mente at denne var gradert rundt 5 på sommeren, og fjellet virket noe kompakt under ett lite overheng. Pakket ned isskruene og racket opp med de få kammene jeg hadde med og satte igang. Det var nokså greit i starten, men cruxet var noe knotete. Ett lite overheng med ingenting å hooke i på oversiden gjorde at det tok sin tid, men etter endel forsøk og bannskap fikk jeg endelig satt den ene stegjerntuppen på en liten krystall, strukket meg opp og tilnærmet kastet den ene øksa opp i en horisontal sprekk. Da øksa var inne poppet krystallen, men øksa satt heldigvis. Julia flirte godt nede på ryggen. Traverserte så noen meter ut til venstre før ett nytt opptak som var nokså likt stod for tur. Denne gang fikk jeg plassert bena bedre og dro meg kjapt over henget. Resten av taulengden var ca 30 meter usikret bratt svaklyving med ett par opptak som var spenstsige nok, men overkommelige. Likevel ikke lurt å tryne her, da hadde jeg dinglet halvveis ned i sydveggen. Tror nok denne lengden holder M5.

Vel oppe på varden fikk jeg banket øksene ned i ett nedsnødd riss, og det ble dagens siste standplass.
Julia hørte meg såvidt, men begynte å klatre etter noen minutter. "Heldigvis" slet hun også litt på drytoolingen, og med antydning til napping i tauet kom hun opp en liten halvtime senere med pump opp til skuldrene. Vi gratulerte hverandre, tok de obligatoriske toppbildene og raste nedover vestrenna. På returen møtte vi flere FSG'ere som skulle opp normalveien. Ønsket de god tur og kjørte ned til bilen.

Takk for en flott tur!