Mongejura - 1 km klatring

Etter noen timer i soveposen nede på Fjone satte vi kursen oppover i landet igjen. Yr hadde lovet 2 dager med sol, og med tanke på at det skjer hvert skuddår elns i Romsdalen. så var det bare å hive seg rundt til Mongejura og Sydpillaren. Da vi parkerte under den utpå kvelden slo det meg at den kanskje virket litt mindre enn forrige gang.

Etter noen timers søvn tørnet vi ut kl 03.00 og brukte ca 45 min på å brøyte oss vei opp til start. Kjip innmarsj med løs stein, tett kratt og vanvittig mye brennesle.Forbannet hele Mongejura underveis, og humøret var definitivt ikke på topp da vi til slutt fant innsteget etter litt leting.

Jeg tok de første taulengdene, noe gikk vi løpende. Mye grums og graps, men det kom seg på slutten.

Grønt og flott

Vel oppe på 6 taulengde var det Helge sin tur, jeg hadde heller ikke fryktelig lyst til å ta den.. Han måtte jobbe seg rundt ett lite hjørne men var kjapt oppe på standplass.

Standardbildet på 6 taulengde

Etter denne gikk vi annenhver taulengde, og Helge fikk den beryktede off-widthen på 10 tl.  Han gikk den på fremragende vis, men gikk tom for kortslynger og endte opp med å brukte prusiken i en bankebolt like før siste opptak. Jeg fulgte så godt jeg kunne men slet meg helt ut med å få ut kammen som hadde vandret helt inn i bånn av offwidthen. Svapartiet som fulgte etterpå var rimelig friskt og når jeg kom opp til hylla var jeg mektig imponert over Hr Fonnum som kom opp dette uten noen spesielle vanskeligheter. 

Bjørkestand

Helge har nye og fine tau

9 taulengde før offwidten. Mye sikringsremedier

Etter denne var det forholdsvis greit de neste 6 taulengdene, den største utfordringen var egentlig å følge ruten, men vi klarte oss greit takket være kopier fra romsdalsføreren i lommen.

Like før det drar seg til på 10 tl.

På en eller annen standplass

Klatrer og klatrer

Mr Happy

Nok en standplass. Stort sett romslige hyller

Fin klatring

Luftig, men lett travers

Så kom dagens siste sekserlengde, på 16 tl. Frem til nå lå vi på ca 40 min per taulengde og lå godt an til å bli ferdig på 16-17 timer. Ifølge føreren kan man ta til høyre etter ca 20 meter klatring på 16 tl og gå ett riss som er "nydelig" ifølge den. Jeg ledet opp, og klarte etter litt knot å balansere meg ut av diederet og inn på hylla under risset. Det føreren ikke nevnte var at risset var off-width og overhengende. Slet meg opp ett par meter før jeg skjønte at dette var jeg altfor sliten for å klare. Karret meg ned igjen, satte stand og Helge gikk de 20 siste meterene her. Noe ble gått teknisk, og jeg kan ikke skjønne hvordan dette er gradert til bare 6?.. Romsdalinger er kanskje kjente for å være harde på graderingene, men dette var rett og slett blytungt.  Pga dette sprakk tidsskjemaet med noen timer.

Starten var nydelig

Etter dette tok vi en god pause da begge begynte å bli slitne og trøtte, det ble sent og sola forsvant.

Jeg fikk igjen litt krefter etter å ha kastet i meg noen flapjacker og meldte meg frivillig til å ta de neste taulengdene så langt jeg klarte.

Luftig stand, husker ikke hvilken tl.

 Det gikk veldig greit helt til 21 taulengde hvor jeg rotet meg ut på ett dårlig sikret sva som forsvant rett ned i dalen under beina på meg. Med 9 meter ned til siste sikring begynte plutselig krystallene jeg stod på å brekke av og det var med nød og neppe jeg klarte å henge fast i noe som heller ikke var til å stole på. Etter ett par dype innpust tok jeg meg sammen og gikk på og fant tilslutt et lite riss hvor linkcamen ble så og si hamret inn. Så kom neste problem, hvor var standplassen? Først gikk jeg ut til høyre på en liten hylle hvor alt plutselig begynte å bevege seg. Dette måtte jo være feil... Traverserte tilbake med hjertet i halsen for å ikke sende ned hele greia i skallen på Helge langt under meg og fant en annen hylle hvor det ble ny stand. Helge kom opp og kommenterte at svaet var "noe friskt". 

Jeg var nokså ferdig etter dette, og ifølge føreren skulle vi nå finne en skjult renne. 

Svaet kom til venstre etter dette taket såvidt jeg husker.

Jeg var rimelig sliten og kjørt nå og Helge overtok igjen. Han lette og lette, var innom ett dårlig sikret 6+sva (det fant vi ut etterpå) før han tilslutt ropte at "dette minner om en renne"! Jeg googlet "skjult renne mongejura" og fikk opp noen bilder før jeg fulgte etter og det stemte på en prikk! Standplassen var på noen løse utstikkende blokker, men vi tok til takke med det meste...

Standplassen i den skjulte renna

Var i ekstase ett kort øyeblikk og ante at nå var vi snart oppe. Klokka var nå 24.00 og vi hadde klatret i 20 timer.  Nå gjenstod det bare ett par taulengder i ett dieder og så var det gjort. Dette fant vi imidlertid ikke, og endte opp med å klatre 4 taulengder via en svær hule til før det endelig flatet ut og vi skjønte at nå var det endelig gjort... 

Trøtt mann i stor hule.

Etter å ha klatret i nesten 21 timer kunne vi slippe jubelen løs og ta fatt på returen. Den ble grusomt lang, DNT-stien via Mongevatnet og Mongehamrene var søkkvåt og såpeglatt. Etter å ha gått i evigheter kom vi endelig ned til veien og vaklet bort til bilen etter å ha vært på tur i totalt 26 timer. 

Sett i etterkant må jeg si at turen var en fantastisk opplevelse selv om pågangsmotet var på vikende front flere ganger underveis. Nesten 1 km klatring, 26 taulengder er langt, men likefullt noe jeg vil anbefale på det sterkeste. 

LIVING THE DREAM!

kl 07.00. Helge orker såvidt å løfte armene