lørdag 23. august 2014

Djeveldans på Stetind; Vestveggen & Vestveggen

Tur: Vestveggen & Vestveggen Stetind
Dato: 7.7.14

Ett av sesongens mål var å få gått denne klassikeren med den myteomspunnede taulengden "Djevelens Dansegulv", 6+. Pga hetebølgen i nord med opptil 32-33 grader i Tysfjord måtte vi utsette avmarsjen til sen ettermiddag. 


Helge svetter seg oppover ura. Presttind i bakgrunnen.




Innsteget er rett etter snøflekken


Det var brennhett oppover stien og elva ble flittig oppsøkt for å unngå heteslag. Etterhvert dreide vi av stien og satte kursen mot Vestveggen. Det gikk sakte oppover pga varmen og vi var ikke på innsteget før langt utpå ettermiddagen.


Helge jobber med tauene som vanlig
Innsteget var greit å finne i henhold til den nye føreren og jeg satte igang med 1 taulengde som var grei klyving til en svær hylle. 


Helge på 1 tl.


3 tl, 6-
Veien videre var litt utydelig, holdt for langt til høyre

Ikkeno tautull her

Så fulgte endel taulengder med mye rissklatring opp til grad 6, noe var tynt sikret men mistenker at vi var noe off route. Veggen er rimelig stor for å si det sånn.  Tilslutt stod vi på hylla på 5tl  og kikket ned på dagens høydare, Djevelens dansegulv.


Tskjorta kom på etterhvert


4 tl, 4. Dansegulvet til høyre


Endelig var det min tur, djevelen selv bød opp til dans. Klatret ned ett par meter (kan gjøres som A0 ifølge fører), traverserte noen meter ut til høyre og satte igang. Traversen var kanskje dansegulvet?.. Vil tro at dette var spennende for Arne Næss iført spikerstøvler og og bankebolter.  Flott og velsikret klatring gjennom hele taulengden. Cruxet var under ett lite tak hvor man skulle gå til høyre. Fikk sikret greit her og kom meg greit videre med en liten fingerjam. Noe pumpende var det likevel. Så ble det enklere terreng og jeg kunne sette standplass etter en fantastisk taulengde. 


Hmm...


Då kør vi!


Det var egentlig ganske greit

Rissene var dype.


Og velsikret til tusan.



Neste taulengde (7tl) var enkel og Helge holdt bra tempo her. 

8 og siste taulengde før vi toppet ut på vesteggen skulle være en femmertravers. Jeg så imidlertid en fin linje rett opp og klatret greit opp til selve eggen. Ca grad 5 kanskje?...


Standplass før traversen til vesteggen. (som vi hoppet over.)

                                                                          Lett scrambling på starten av Vesteggen


Vel oppe på eggen var det tid for dagens første hvil, kaffe ble kokt og vi så ut veien videre. Sekken ble tømt for store kammer og Helge satte igang med off-widthen. Med hjelp av både armer & bein "braut" han seg til hylla over risset. Sterk kar! Fulgte på, prøvde å laybacke mesteparten. Måtte inn med armene da det ble nesten overhengende i slutten. Dette må jeg trene mer på, evt spiste mer spinat. 



Fyldig rack, men ingen vedkubber eller bigbros.

Offwidth!

Så fulgte noen lettere lengder før siste 6-lengde, "beinbrytarlengden", navnet var inspirert etter denne karen. Det var Helge sin tur og han prøvde først å gå rett opp i ett skikkelig romperiss og slet med å få sikret. Endte med at han traverserte litt ut til høyre og videre til toppen av taulengden. Om vi fulgte ruta slavisk her vet jeg ikke helt, men men. Det gikk nå ihvertfall oppover.

Helge rett under "Beinbrytarhylla". Han brakk ikke noe

14 og 15 taulengde linket vi såvidt jeg husker og kom oss rett under varden hvor jeg surret litt frem og tilbake.

Med litt taudrag var vi endelig på toppen. Morgensola varmet, Tysfjorden lå blankstille 1392 meter under oss og alt var bare lykke. Helge tynte ut det siste av Camelpacken og kokte seg nok en espresso mens jeg nøt en flybåren  Pop-Tart fra New York,lukket øynene og nøt stillheten. 15 taulengder granitthimmel.!


To rustne og trøtte herrer


Så var det bare å rusle bort til Mysosten, rappelere noen meter og starte nedmarsjen. En liten time senere var vi nede ved teltene, det var tidlig morgen. Lettkokte som vi var var det bare å hive av seg klærne og stupe ut i smeltevannet i elva.

Døset litt i teltene, men varmen var såpass uutholdelig at vi endte opp med å sove i skyggen under trærne og våknet ikke før utpå ettermiddagen. Noe trøtte men fornøyde etter den fineste ruta jeg har gått hittil i min korte karriere. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar