tirsdag 28. mai 2013

Styggedalstinder i Mai

Martine & undertegnede manglet Østre og Vestre Styggedalstind og pga brevandringen var dette noen av de toppene Martine hadde gruet seg mest til. Denne helga var værgudene med oss både på yr.no og i virkeligheten og vi satte kursen mot Turtagrø på fredag ettermiddag. Coni hadde reist i forveien og kom opp såpass tidlig at han rakk en liten tur på Nordre Skagadølstind.

Vi skulle bo på Tindeklubhytta slik at jeg ihvertfall kunne rettferdiggjøre noe av medlemskontigenten :)
Da vi kom til Turtagrø var det ett stort følge foran oss som skulle til samme hytte og jeg stakk i forveien oppover Skagadalen for å skaffe oss ett rom. Rom nr 2, Schjeldruben ble ekspropriert med stor iver og vi kom oss i seng tidlig med tidlig oppstart kl 7.00. Etter å ha gått i disse guttas fotspor over mange topper var det med andakt vi inntok og forlot rommet.

Stor stas

Tempoet var greit over sadelen under Nordre og ett par timer senere stod vi under brefallet under Østre Styggedalstind.

Flott innmarsj, Dyrhaugsryggen i bakgrunnen

Det var allerede ganske oppsprukket og mens vi gikk oppover tenkte jeg at denne blir ekkel senere på sesongen. Snøbroene var i ferd med å kollapse overalt og hvis man skal på Styggedalstindene i år ville nok jeg fått gjennomført turen så fort som mulig.

Vi nærmer oss

Man blir liten i dette landskapet

Klatreøks er kjekt å ha?

Klassisk motiv fra "Bibelen"

Det gikk tungt oppover til Østre St.tind. Gjennomslag & råtten snø de siste 200 høydemeterne gjorde at bannskapen satt løst, men etter 30 minutters slit kunne vi endelig krysse av topp nummer 367 av 375.

Bortover mot Vesttoppen

Ryggen bortover mot St.tind vest virket grei, noe avsmeltet og moderate skavldannelser. Pga kladder av dimensjoner gikk vi like greit hele ryggen uten stegjern. 

Jeg tråkket spor og Coni & Martine kom ruslende etter. Bortsett fra ett par hammere var egentlig hele ryggen en fin spasertur. Desverre kom og gikk tåka litt, men vi hadde stort sett god sikt hele veien.



Morsom travers


Martine sikrer Coni over cruxhammeren

Flotte forhold

Resten av ryggen var a walk in the park og før vi visste ordet av det stod vi på vestoppen og kunne krysse av topp nummer 368.

Endelig!

På returen til Østtoppen ble cruxhammeren løst på forskjellige måter:

Noen klatret ned..

Mens andre ville ha mer luft under vingene

Airborn

Coni stakk i forveien da han skulle rekke CL-finale og barnepass mens jeg og Martine tok det rolig nedover da klokken var bare 13.00 og dagens turmål var unnagjort.

På vei ned til skiene som vi hadde satt under brefallet kom dagens tilløp til dramatikk da Martine skulle hoppe over en bresprekk men endte opp med å falle nedi den. Heldigvis holdt snøen under, og hun kom seg opp uten problemer.

Skikjøringen ned til Styggedalen var fantastisk på myk vårsnø, vi så samtidig noen toppturister på vei opp nordflanken på Styggedalsryggen, jeg misunte de ikke den tråkkejobben.

Martine besøkte sprekken nederst på bildet




Flotte forhold nedover


Etter en times solpause på sadelen under Nordre Sk.Tind hvor vi benytte anledningen til å bli litt solbrente skled vi ned til NTK-Hytta, pakket sakene og kjørte ned til bilen og spiste kebabgryte fra Real Turmat, nok en høydare fra Dry-Tech. Går de inn for å lage maten så j*** som mulig?..

Denne turen som Martine altså hadde gruet seg mest til av alle 2000toppene ble egentlig en riktig så fornøyelig affære, og vi så frem til morgendagens tur på Austanbotntind med denne friskt i minne. 

2 down, 7 to go!









1 kommentar:

  1. Morsomt skrevet, Signar. Bra at MArtine ikke falt lenger ned i sprekken. Jeg kjørte inn nordflanken og ble irritert på meg selv. Fordi jeg utsatte meg for en risiko fordi jeg ikke sjekket forholdene først. Det ble isete på 50grader og stup under meg. Skal være litt mer forsiktig neste gang. Hilsen C

    SvarSlett