tirsdag 21. mai 2013

Store Lakselvtind, Imbodentind & Tomastind

Dagen etter Jiekkivarri var jeg noe i tvil om turmål. Vi bodde rett under Store Lakselvtind og jeg kunne se fra vinduet at Tomasrenna som leder opp til Nord-Norges mest kjente platå, "Den himmelske freds plass"var full av rassnø og virket noe oppkjørt. Men dette er jo en av de mest kjente toppene i Lyngsalpene og siden vi var i umiddelbar nærhet var det like greit å få gått denne.

Utsikt fra stuevinduet, Store Lakselvtind


Med på turen var selvfølgelig Andreas, Martine og Coni (en kjenning i Tindekluben) som hadde vært på Kvaløya dagen før. Jeg hadde før vi reiste nordover snakket med Troms sin store toppsamler Kent Hugo ( Kugo.no )  om anbefalte turer, og han ble også med oss da han ikke hatt gått Lakselvtinden som topptur. En kompis av han slengte seg også med, så da vi startet opp på parkeringsplassen var vi altså 6 stk på tur sammen. Uvant kost!
Det hadde vært relativt mildt hele natten og snøen i bånn var relativt bløt allerede ved oppstart. Heldigvis var det noen som hadde startet grytidlig og tråkket spor, så da var det jo ingen sak.



Vi fulgte en skråflanke noen hundre høydemeter før vi stod ved foten av Tomasrenna. Denne er 500 høydemeter, og var altså full av skredsnø som var relativt hardpakket. Til og med Coni tok skiene på sekken, resten fulgte rimelig kjapt etter og vi trasket ivei oppover. Takket være ferdigtråkkede spor her også gikk det relativt greit og kjapt oppover, stegjern var også unødvendig.

Tomasrenna


Kugo & Kim


Straks oppe

Vel oppe på fredsplassen så vi rett opp i neste renne som leder opp til toppen av Store Lakselvtind. Denne var kortere (ca 200 høydemeter) brattere (ca 45 grader) og mye smalere. Optimismen var stor i gruppa og alle pakket skiene på sekken og satte ivei oppover. Etterhvert som vi vant høyde ble flere og flere skipar satt igjen, selv satte jeg igjen mine etter ca 150 høydemeter. Et avsmeltet berg sperret deler av renna, alternativet for å kjøre dette var å droppe ut 2-3 meter og kjøre rett ned. Ikke noe for undertegnede...

Topprenna

Da vi kom opp til eggen som leder opp de siste høydemeterne til toppen satt faktisk gruppa som startet før oss og ventet. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg tilbød dem tau og sikring til toppen hvis jeg kunne gå først. Dette ble de meget glade for.  Coni og jeg kløv kjapt opp, ordnet standplass og jeg sikret opp begge gruppene. Det ble folksomt på toppen, men riktig så hyggelig stemning.


Tauservice 1.0

Etter x antall bilder rappellerte de fleste ned til foten av eggen, og noen i gruppa før oss kjørte faktisk ski ned herfra. Galninger...

Tauservice 2.0

Selv kløv jeg ned via noen hammere for treningens skyld, og trasket kjapt ned til Martine & Co som ventet der jeg og Coni hadde satt igjen skiene. Østerrikeren smatt på seg skiene og kjørte elegante hoppsvinger nedover. Selv hadde jeg nok med å skrense meg ned de første 100 høydemeterene før noe som minnet om svinger ble kjørt. Det skal sies at det var knallhardt i renna da det meste av snøen var skrapt bort av de som var på toppen dagen før.


Coni svinger seg nedover topprenna

Vel nede ble det en kjapp lunsj før begge gruppene trasket videre til Imbodentinden som lå like ved. Her kunne vi ha på skiene nesten helt til topps. Utsikten var minst like flott her, jeg bet meg merke i Sagbladet som lå rett under oss. Denne kunne vært en topp-10 kandidat på vanskelig topper, men primærfaktoren er bare 95 meter.

Martine & Andreas i hyggelig passiar, Tomastind i bakgrunnen


På toppen av Imbodentind

Kjøringen ned fra Imbodentind var vanvittig bra, her var det ikke oppkjørt og pudderet var like florlett som Coni sin drikkesekk.


Martine legger svinger

Nedpå breen igjen var det bare å dra på fellene igjen og ta den korte turen opp på dagens siste topp som ble Tomastind, nabotoppen til Lakselvtind.

Fantastisk utsikt



Etter den miserable skikjøringen ned fra Lakselvtind var jeg fast bestemt på å kjøre ned fra en "krevende" topp og denne virket lovende.

 Fin kjøring ned toppeggen


Den eneste hindringen var en bratt flanke på ca 70 høydemeter hvor helningen de 10 første høydemeterene var ihvertfall 60 grader. Med myk slusjsnø lot jeg det stå til og det gikk overraskende greit ned der det var brattest, før all snøen jeg hadde kjørt over løsnet og gled nedover over bakskiene mine. Da var det bare å sette opp farten og jeg kom meg greit ned til bunnen. Living the dream!!

Fantastisk skikjøring


De andre kjørte ned mot Tomasrenna mens jeg tok en liten titt på dagens bilder.

Ned renna var det mye skredsnø men nå som jeg var igang med "brattkjøring" benyttet jeg sjansen til å traversere ut i noen bratte flanker/renner på venstre side av renna og hadde fantastisk flott kjøring ned der også. All ære til Kim som sjekket utgangen av renna under meg.

Siste del av flanken ned til bilen var preget av nokså råtten snø som gled ut overalt vi kjørte, jeg prøvde meg på en ukjørt flanke men all snø løsnet der også og jeg "surfet" rett inn i noe bjørkekratt.

Vel nede ved bilen var det bare å takke for en kjempefin tur med mange høydemetere (2250 m) og 3 nye topper.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar