Hellstuguryggen & Skeie revisited

Hellstuguryggen & Skeie (ved Smørstabbreen) var 2ktopper som jeg var ferdig med for lenge siden, mens Martine manglet disse. I og med at vi skal avslutte 2000-samlingen sammen på Digerronden måtte disse unnagjøres før vi tar de siste 8 toppene sammen. Lørdag 24 april var utpekt som godværsdag av yr en uke i forveien og det slo til. Stor takk til Gislefoss & Theisen for presist varsel nok en gang.

Vi la opp en ambisiøs plan om å ta punktene på Hellstuguryggen som Martine manglet, skli ned til Spiterstulen, lunsje i Bøverdalen og kjøre opp til Leirdalen og ta Skeie som kveldsstur.

Tidlig start fra Spiterstulen, Geir Arne stilte som vanlig opp. Denne gangen var alle relativt friske og tempoet ble noe bedre enn forrige tur med rene sykestuen på tur.
Det gikk radig inn til starten av ryggen på Hellstughøe hvor skiene måtte på sekken. 600 høydemeter stigning stod foran oss og jeg satset på at vinden har pakket det meste av snøen. Var ikke fryktelig innstilt på å ploge vei oppover hele ryggen. Heldigvis var det hardt og fint og bortsett fra litt knot over et og annet sva gikk det greit helt opp til toppflata hvor vi kunne ta på skiene igjen.

Knallvær i Jotunheimen som vanlig

Ferdigtråkkede spor er kjekt..

Med skiene på igjen var det grei skuring bort til Hellstuguhøe. Kanskje ikke det mest spektakulære Jotunheimen har å by på, men utsikten ble krydret med dette:

Fjellrypa fikk varige men.

Etter strippeshowet tok vi med Nordre Hellstugutind og satte kursen ned mot punktene på ryggen som også teller i samlingen.

Martine rømmer sjokkskadet avgårde til Nordre Hellstugutind

Styggedalsryggen i bakgrunnen

Timetringer som perler på en snor. Midtre Hellstugutind rager i bakgrunnen

I god fjellski-stil gikk det ikke direkte fort ned til Spiterstulen igjen, men vi kom oss nå ned på ett vis og kjørte ned til Bøverdalen og hytte nummer 3, vårt andre hjem, og spiste lunsj der.

Ned til breen

Nedkjøring til breen

Neste sving ble ikke like elegant..

Da klokka var bare halv tre og været var fremdeles meget lovende ble vi kjapt enige om å ta med Skeie. Jeg skiftet til partysvenskehabitten og la meg på hjul etter Geir Arne opp til Leirdalen. Randoutstyret ble med på denne turen da nedkjøringen skulle være "framifrån" som det heter seg.

Det eneste jeg kan si om turen opp til Skeie er: VARMT!!! Svetten rant oppover den blikkstille Leirdalen og til slutt var Geir Arne med blytungt telemarkutstyr helt ferdig/"sluttkjørt". Jeg prøvde alle slags pedagogiske triks for å motivere til siste innsats, men ingenting nyttet. Han ville snu, men jeg syns det var for galt at han skulle gi seg såpass nærme toppen. Gode råd var dyre.

Allsang! At jeg ikke tenkte på det før. ABBA, Grand Prix, julesanger.

Og det funket som en kule. Med en salig potpurri gjallende mellom Storebjørn og Sokse slet dølen seg jammen opp til brekanten og pustet lettet ut. 

Slokker tørsten?...

3 vers på "Glade Jul" er unnagjort.

Skeie stiger frem

Yr hadde meldt dårlig vær utpå kvelden og det så vi komme inn fra vest oppå brekanten. Beinfløy på feller bort til flanken midt i bildet og gjorde oss klare for litt klyving. Forrige gang jeg var på Skeie var i 2009 og husket vagt at jeg kom meg opp med telemarkstøvler og langrennsstaver.  Denne gangen var tauet med da Martine & Geir Arne ikke er altfor begeistret for snøvassing i skråflanker. 

Myk & fin snø

Heldigvis var snøen stabil og med ferdigtråkkede spor fra undertegnede stod vi på toppen etter 10 min uten større problemer.

Nesten oppe

Skeie

Skeie øst?

Begge Skeiene ble tatt med før vi kløv ned til brekanten igjen. Martine var noe skeptisk til dette, men kom seg greit ned uten tau. Dette kommer seg virkelig!

Nedklyving

Vi var litt usikre på om vi hadde vært på Vest for Veslebjørn (nok en timetring) og tok også med denne. På vei ned fra dagens siste topp kom det annonserte møkkaværet inn for alvor og vi skyndet oss bort til brekanten, røsket av fellene og satte utfor.

2 min etter bildet ble tatt kom snøfokket

Nedkjøringen var knall med et tynt lag styresnø, og jeg angret ikke et sekund på at randoskiene ble med på denne turen. Det gikk fort ned til bilen med snøbyger og stiv kuling i ryggen. 

Nok en fantastisk dag på tur!

Da har Martine bare Store Austanbotntind igjen før vi kan ta de siste toppene sammen og fullføre samlingen.