Alpin Klatring: Vesteggen på Tilthornet

Dato: 5.8.15
Tur:Tilthornet

En rute som har fristet meg lenge er vesteggen på Tilthornet, Hamarøy. 6 tl, grad 5. FA; Per Eidsvig/Einar Dalsegg 1972.
Ifølge føreren skal steinen være råtten og ikke anbefalelsesverdig i det hele tatt. Med andre ord, midt i blinken!

Fotos: Jørgen, undertegnede

Minner litt om Husbyviktind i Sørfold.

Jørgen var fortsatt med på tur og vi suste inn til Skarvik på dårlig sandvei, parkerte ved noen gamle flotte hus og startet innmarsjen på en enda eldre vei. Etter en halvtimes gange gikk veien over til sti, men rødmerket hele veien til stor glede for store og små. Fulgte stien helt ut til Kvalvika og derfra lett klyving opp mot eggen. Fra langt hold så den slett ikke så ille ut, og dette stemte bra. Ruta i føreren var veldig fokusert på nordveggen og diverse hyller og renner der. Vi syntes eggen så fin ut og gikk heller rett på den via en kort taulengde mot nord. Yr hadde bommet litt (hørt den før), og ett par skikkelige regnbyger feide over oss, men heldigvis var det over 20 grader og vinden tørket fjellet og oss fort.

Vi gikk 4 korte taulengder til toppen, variert og fin klatring med opptak, ett skikkelig usikret svacrux og en kamin som var noe råtten. Ellers var steinkvaliteten prima, og jeg så mange varianter for de som ønsker å dra på litt mer. Vi hadde med lite utstyr, noen kammer og ett kileknippe som passet greit til femmerlengdene. Fant noe gammelt utsyr som viste at denne gås fra tid til annen, men neppe de siste siste tiårene?...

Toppen er egentlig smal egg med ca 100 meter utsatt klyving før vi endelig så toppvarden. Føreren kunne fortelle at toppen var så liten at det kun var plass til en av gangen, og det stemte virkelig. 20 cm bred, maks.

Returen gikk via normalveien og her var fjellet helt annerledes. Det meste vi holdt i ble til støv og til tider var det som å gå ned ett sandtak. Rapellerte over den verste elendigheten via gode rapellfester. Vi avsluttet turen med litt klyving over en steinur før veien åpenbarte seg igjen. Bademulighetene i Skarvika var fortreffelige og rene (og pene?..) satte vi kursen mot Lofoten og nye eventyr.