Løst og fast på Urdkjerringa

Dato: 15.11
Tur: Urdkjerringa

Da Fredrik og jeg var på Kjostind for noen uker siden så jeg mer bort på Urdkjerringa enn snøen foran meg..
Absolutt en topp som fortjente en visitt.

Opp og frem.

Kugo ville være med på tur her, og jeg kjørte bortover til Laksvatn tidlig i otta. Han er tydeligvis ikke så vant til alpin start, men vi kom oss nå avgårde i minnelig tid. Kjørte rundt via Oteren hvor jeg forøvrig skimtet Otertind for første gang. En avvisende og innbydende nordvegg.

Parkerte som vanlig nede ved ura og trasket med skiene på sekken opp til kanten på brebassenget. To finner hadde startet før oss, men vi nådde de snart igjen. Jeg brøytet vei oppover mot renna sør for Urdkjerringa. Planen var å prøve sydveggen/eggen via en skråhylle som følger store deler av veggen.

Etterhvert ble det tydelig at vinden hadde herjet godt med snøen, den var vindpakket og oppover renna ble det mer og mer gjennomslagsføre. Kugo likte ikke snøforholdene og snudde når vi var halvveis oppe. Jeg fortsatte opp til skaret mellom Urdkjerringa og Festningen/Urdtinden(?).. Er ikke helt stø på navnene i Lyngen enda. Nåvel, skråhylla lå rett foran meg og virket grei. Tok med det ene tauet jeg hadde i sekken i tilfelle krig og skred til verks. Det var ikke veldig bratt oppover, men noe av det verre jeg har vært borti når det gjelder løs stein. Det haglet under meg, og det er tydelig at snøen og isen ikke har gjort sitt enda for å lime sammen elendigheten.

Etter å ha knotet meg opp stod jeg rett under fortoppen (selv om den visstnok er høyere enn kjerringa). En egg med litt løssnø ledet videre oppover. Lirket øksa i det første risset jeg så, og så datt halve greia ned i beina på meg. Slik fortsatte det i noen minutter før jeg tenkte at dette gidder jeg virkelig ikke. Alternativ 2 var å traversere ned en renne og ut i sørflanken, men det virket ikke veldig interessant. Snøbaksing i flanker kan man like gjerne gjøre i Tromsdalen... Gikk litt nedover renna og så konturene av en potensiell rute øst for nordeggen som absolutt kan være noe når snøen får satt seg litt.

Langt under meg så jeg Kugo kjøre ned breen, og jeg returnerte via grustaket, fikk på meg skiene og ploget nedover i gjennomslagsføre opp til knærne. Heldigvis ble det bedre litt lengre ned på breen, og han ventet der føret ble greit. Noen svinger senere med en og annen hai stod vi på kanten til ura, satte skiene på sekken og trasket ned til bilen.

Sea to summit

Endelig kom skiene på

Selskap i fjellet

Finnene kom sigende etter

Renna til venstre i bildet

Kjostind legger den gode siden til

Kugo ser etter muligheter

NM i bauting

Det går mot mørketid

40-43 grader tipper jeg renna var.

Men knotete oppover

Skråhylla jeg fulgte

Fortoppen

Flanken bortover til hovedtoppen

Fjellfie

Nedover mot skaret

Sånn var det stort sett hele veien

Men fasaden er flott!