Chamonix - Siste tur

Vår siste tur i Chamonix var i utgangspunktet å gjøre ett forsøk på vestrenna på Les Drus. På vei til hytta (Rognon de la Charpoua) var det imidlertid såpass mye steinsprang via morenemasse at vi droppet dette og satset heller på topptur i nærheten av Triolet. For å komme oss dit måtte vi klatre 120 høydemeter på stiger i mørket, noe som definitivt falt i smak. Sent på kvelden kom vi endelig opp til Couverde-hytta eller sardinesken som den også kaltes. Stappfullt av folk, for det meste hyggelige skotter/briter som hadde gått Whympercouliren på Aguille Verte dagen før.

Les Drus til venstre. I sommer skal den til pers.

A league of extraordinary gentlemen

Etter en klaustrofobisk natt i boksen med diverse mareritt om hvordan det måtte være å sitte i fengsel i Kongo (!) kom vi oss avgårde litt utpå morgenen. Sola skinte og vi satte kursen mot noe Helge trodde var Triolet. 

Mont Blanc ruver overalt

Dent D´Herens og andre "tenner"

For å gjøre turen litt interessant valgte vi å ta veien til topps via ett brefall hvor det forhåpentligvis skulle være mulig å få gått litt bratt is. 

Brefallet

Noe oppsprukket...

Helge meldte seg frivillig til ett par taulengder med is og løste dette på fortreffelig måte (som vanlig), mens jeg tok den siste på snø via ett opptak til en stor bre som ledet opp til det vi trodde var Triolet.

Helge i sitt ess.

Sola fulgte oss hele dagen.

Breopptak

Helge ville kjøre ski fra toppen, mens jeg ikke gadd å drasse på de med tanke på det begredelige skiføret vi hadde hatt.

Etter å ha navigert oss over en ny labyrint med bresprekker nærmet vi oss toppen, og jeg fikk gleden av å gå først. Først en bratt isbakke som gikk over i lett miksklatring. Etter forsiktig klyving over enorme mengder løsgods stod vi endelig på toppen, men Triolet ruvet 300 meter lenger bort. Med tomme drikkeflasker og lite mat ble avgjørelsen enkel, vi satte oss ned og nøt sola på Petit du Triolet. Helge fikk kokt kaffen sin, og det var ikke lett å rive seg løs og sette kursen nedover igjen.

Det bratnar

Det var til og med sprekker i isbakken.

Solskinnsgutten

Toppen

Vilt og vakkert

Ned igjen

Droites i bakgrunnen.

Via ett par rappeller kom vi oss ned til skiene, og endelig fikk vi en bra nedkjøring. Skaren var smeltet til den flotteste vårslush, og det ble en flott avslutning på en uforglemmelig opphold. 

Ruta vår til venstre i bildet.

Vel nede i Cham ble det avslutningsmiddag sammen med Tormod Granheim med venner. Taxien gikk tidlig neste dag, og vi rakk flyet fra Geneve med god margin. (for en gangs skyld).

Takk for turen Helge!!