Klovtinden i Sunnmørsalpene

I jakten på Norges 10 vanskeligste fjell var turen denne gang lagt til Sunnmørsalpene og Klovtinden i Kvistadalen ved Ørsta. Ifølge lokalkjente skulle letteste opp på denne være gradert til 4/5, en taulengde. (første vinterkliv ble gjort i 1971 av H. Standal & co).

Med på turen ble Martine, Helge LVTDRM, Frankie Boy fra Molde & lokal tinderangler Jostein S.

Vi startet opp fra Kvistadalen ved inngangen til Skårasalen og dro opp til høyre hvor vi allerede fra start kunne skimte toppen bak Kopphornet. En svær svart blokk var alt jeg kunne skimte, og tenkte umiddelbart at jeg burde hatt med noe annet fottøy enn randostøvler og stegjern. Nåvel, man tager hva man haver og vi labbet ivei på randoski opp mot fortoppen.

Fortoppen i syne, Kopphornet til venstre..

Det gikk relativt kjapt oppover takket være opptråkkede spor av toppturfolk som hadde besøkt Kopphornet som skimtes til venstre på bildet over. Skiene ble satt igjen på fortoppen før jeg kikket ned i ett 20 m dypt skar og selve Klovtinden steg rett opp av dette. Nesten som ett velrettet øksehogg midt i fjellryggen.

Klovtinden, klatringen noe til høyre.

Ned i skaret var det relativ grei klyving, noe slushsnø på ett par svaparti gjorde det kanskje unødig spennende for enkelte turdeltakere, men ned kom alle sammen. Undertegnede og Helge ble kjapt enig om at taulengden var min, jeg racket opp med diverse hexer og linkcams og satte igang. Det var en merkelig blanding av snø og knusktørt fjell, og jeg skjønte fort at det var fornuftig å legge igjen isskruene i bilen for å spare vekt. Etter litt traversering frem og tilbake for å få satt første sikring fant jeg endelig ett riss som var mulig å lirke inn en liten kam i. Det virket temmelig kompakt over meg, med andre ord var det bare å få inn en sikring og unngå å tryne på resten av taulengden. Jobbet meg litt mot høyre før en liten hylle ledet til venstre og så rett opp på snøbakken. Her var det flott mose som Nomicene satt som klistret i. Frossen mose vil jeg ha mye mer av!

LVTDRM sikrer

Ett lite opptak i ett dieder ble forsert i middels god stil før jeg fikk lirket øksa inn i en stein gjemt dypt nedi  snøbakken og dratt meg opp. 

"Alpinism lizm"

Påskespindrift

Etter dette opptaket ble resten av snøbakken bare fryd & glede og før jeg visste ordet av det stod jeg ved nok en nedsnødd varde og kikket bort mot endel skuelystne toppturfolk som stod på fortoppen og kikket på galskapen. Klatring med publikum altså.

Steike artig

Rigget standplass i en svær blokk som varden stod på og tok opp resten av gjengen i tur og orden. Martine fikk prøvd miksklatring for første gang og kom seg greit opp når hun skjønte at øksene kunne brukes i noe annet enn snø og is. Dette kommer seg!

Ut med arma!

Spesielt morsomt tror jeg det var for Jostein å komme opp her da han har vært på stort sett samtlige topper i Ørsta/Volda men manglet denne. Vinterkliv er en ekstra piff på den statistikken!

Fantastiske omgivelser!

Toppgutane fra fortoppen

Rapellene ned gikk effektivt og vi var kjapt tilbake på fortoppen før nedkjøringen startet. Helge & undertegnede valgte å legge nedkjøringen i skyggen i skaret mot Kopphornet og det viste seg å være ett sjakktrekk. 400 høydemeter bratt nytelse med knusktørr nysnø rundet av dagen på en perfekt måte.

Vi slapp oss ned fra kanten og rett ned i dalen. Fantastisk kjøring!

Når det gjelder gradering på denne toppen ble jeg og Helge enige om at dette var firerklatring, ikke i nærheten av 5 som noen antydet. Likevel holder det til en plass på topp10, spesielt morsom å få tatt denne på vinteren. Fantastisk tur i vanvittig flotte omgivelser, jeg har tidligere lovprist Lofoten men Sunnmørsalpene er jammen ikke langt unna. Anbefales på det sterkeste til alle som vil ha en kort og fin tur med lett klatring og fet nedkjøring!