Alpin Klatring: Skottindtraversen

Dato: 20.5.16
Tur: Travers over Skjeringan

Leknes med omegn er kanskje ikke det mest alpine området i Lofoten, men det fins også godbiter der hvis man "leter" litt. Skottinden (671 moh) ruver over Ballstad og med litt velvilje minner den litt om Matterhorn. Det er ihvertfall ett flott fjell. Fra sør mot nord løper det en artig fjellrygg med endel småtopper som ender opp i en liten pinakkel (Tommelen) før man kommer opp på selve tinden.

En av flere rapeller.

Denne traversen ble gått første gang i juli 1930 av Arne Randers Heen & O. Silsandvik. Etter litt spørring og graving virket det som den ikke var fullstendig repetert siden den gang.
Med andre ord, fristende!

Emma & undertegnede skulle egentlig starte tidlig på den solfylte dagen, men fasilitetene på Hattvika Lodge var såpass glimrende at vi rett og slett trenerte oppstarten noen timer. Sånn er det å ha det for behagelig.

Lett marsj opp til Ballstadheia hvor vi fulgte ryggen videre bortover til Munkan (494 moh). Endelig startet selve traversen over 5 småtopper hvor to av de er navngitt på kartet som Sengestokken og Blåtind. "Mountain Holidays in Norway" refererer til denne ryggen som "Skjeringan.".

Ryggen kan oppsummeres som veldig grei. Lett klyving opp til alle toppene og noen rapeller ned fra enkelte av toppene. Her fant vi noen gamle rapellfester og ett par nye, satt igjen av Jørgen Vestvatn og Christian Eidissen tidligere i år. (?)

På rapellen fra Sengestokken kom vi også over en bankebolt som jeg tror ble satt på førstebestigningen. Godt gjemt i mose & lav.

Siste rapell før tommelen var den lengste, ca 50 meter ned til skaret mot Tommelen. Fra toppen så den noe vrien ut fra sør så vi klatret ned i ett skar og så opp en løs renne til ett smalt skar på nordsiden av toppen. Racket opp der og Emma gikk første lengde med en mosete og glatt travers bort til ett lite platå. Der byttet vi og jeg tok de to siste lengdene til topps. Basert på tidligere erfaringer husker jeg at Randers Heen sine ruter ofte var solide nok og denne var ikke noe unntak. Bratt klatring på mosegrodd svaberg og siste lengden var noenlunde vertikal. Utrolig morsomt i fjellstøvler. ! Kanskje opp mot femmertallet tenker jeg.

Etter litt leting fikk vi rigget et ok rapellfeste. Vi fant ett annet anker som sannsynligvis stammet fra 80-90 tallet, men ingen andre livstegn.

Luftig rapell ned til skaret før vi klatret et lett taulengde direkte opp til stien som leder til topps på Skottind. La igjen stæsjet og småløp opp til selve Skottind hvor vi ble sittende en god time og nyte utsikten, varmen og stillheten. Fulgte "normalveien" ned til Vitting hvor Kristian på Hattvika Lodge hadde ordnet med skyss slik at vi slapp å gå tilbake til Ballstad via Djupdalen som var den opprinnelig planen.

Turen tok vel ca 10 timer i moderat tempo og kan anbefales på det sterkeste.
Ser også at dette området har stort potensiale for alpine ruter til vinteren,

Om vi var de første som repeterte hele traversen er umulig å si, men tror ikke den gås veldig ofte ihvertfall.