Morgenstund
Den er SVÆR altså!
Akkurat her var det lite snø
Vi tenkte oss opp noenlunde midt i bildet.
Helge kom til unnsetning med sårtape, og vi fikk fellen til å sitte på ett vis. Etter mye slit oppover nærmet vi oss endelig innsteget, vi tenkte vi skulle prøve oss på høyrelinja (WI6), siden den var den eneste linja som virket noenlunde sammenhengende med en blå og flott søyle. Resten av fossen var stort sett svære isknoller med masse orgelpiper etc, noe som ikke fristet. Vi satte camp 10-15 meter under "innsteget", (kan man kalle det innsteg på isklatring) og jeg brøytet meg opp til start.
Småskeptisk
Brøytebil
Satte igang og merket fort at dette kom til å bli en strevsom dag. Noe av isen satt greit, men plutselig forsvant øksene inn i svære sørpeklatter uten hold. Med orgelpiper i fleng som datt ned i hodet på meg var det rimelig utrivelig oppover og etter ca 30 meter med elendigheten fant jeg en svær isalkove og satte standplass inne i den.
Hvor skal man begynne?..
I nærheten av standplass
Helge fulgte på og kom noe hoderystende opp til meg. Han tok neste taulengde som var bratt med masse istapper etc og jeg trakk meg inn i hulen rimelig fort mens det haglet is rett foran nesen på meg. Plutselig hørte jeg "oi, faen eller noe sånn" og jeg så deler av en søyle (?) dette rett ned i snøbakken for skiene våre. Så kom det et skikkelig drønn og store deler av flanken raste ut flere hundre høydemeter nedover. Pga en istapp. Akkurat der vi hadde gått opp og hadde tenkt å kjøre ned.
Det som var kjedelig var at skiene, stavene og resten av utstyret vi hadde med med ble dratt med i ferden og jeg skimtet såvidt en stav langt nede i lia. Resten av stæsjet var ikke å se. Jeg så hele marslønnen forsvinne og sparket i isen i irritasjon. Boink sa det og en istapp fra taket smalt i hjelmen.
Jaja.
Så kom det en markant høyretravers hvor alt jeg hugde i datt ned, og det var med ett nødskrik at jeg fikk ut skruen uten å tryne. Kom endelig opp til Helge som også hadde funnet seg en ishule, eller dette var mer en katedral. Med ett stort sår på nesa, og våt til skinnet sa Helge det jeg tenkte; "dette ikke var noe blivende sted" og borret anker. Rappellen ble spenstig nok, jeg startet og det meste av ferden gikk i tidvis overhengende is med masse piper som jeg sparket ut etter beste evne for å unngå å få de over meg. Det gikk heldigvis greit, og jeg koblet meg ut nede ved bruddkanten som sikkert var en meter høy og trasket nedover i snømassene på jakt etter utstyr. Helges ski ble av en eller annen grunn liggende igjen ved kanten, men snublet etterhvert over den ene, og så den andre av mine ski ett godt stykke nedover. Begynte så "finsøk" etter mer utstyr og fant Helges staver, men resten var borte vekk. Like før jeg ga opp fant jeg den ene staven min men det var en fattig trøst. Fonnum kom ned til "funnstedet", og vi pakket sekkene og kjørte ned i masse løssnø, men mye mer kompakt enn det lette pudderet vi gikk opp i. 3 graders temp.økning hadde nok bidratt godt her.
Med to staver og lett sekk på ryggen hadde skikjøringen vært fantastisk, nå var det bare kjipt. Vel nede ved bilen tok vi en titt på isbeistet og ble enige om at dette ble uavgjort, vi kommer sterkere tilbake!
Hyggelig bursdaghilsen fra Hermans datter på 4 år.
COLD MOUNTAIN
Fy faen for en tur! Det var jo skikkelig galgenhumoristisk at skiene ble tatt i et skred fra en istapp... Får dra opp igjen og lete til sommeren! Ser ut som man kanskje må vente til en skikkelig kuldeperiode før man prøver seg på dette beistet. Har jo snødd som pokkern i dette området over lang tid nå! Lykke til ved neste forsøk, er selv keen på å få gått denne før sesongen er omme.
SvarSlettHA, HA! Lystig film, Signar!
SvarSlettKan melde om fantastiske muligheter til å klatre laaange bratta søyler på Hydne nå, men hold deg litt i kanten av det værste vannsiget - og ta med flere par tørre hansker!
Helge
Skjelver....
SvarSlettDet kjipe med en slik tur er jo at man MÅ tilbake! :)
SvarSlettSnakk om grisebank!!!
SvarSlettDette var en solid hjemmeseier :)
Neste gang....
Herman