Tøftfossen i fokk & rokk

Etter en lang dag med mosealpinismus vendte undertegnede og Sondre blikket mot Drivdalen der snøen lå fager og hvit. Tøftfossen er en av klassikerene i området og passet bra som en "dagen derpå"tur etter mosebaksingen nede i Sunndalen.

Parkerte ved en bondegård og listet oss bortover togskinnene før vi krysset noen strømgjerder som tydeligvis ikke var aktive for tiden. Oppover til fossen gikk det ikke altfor fort, mye tung nysnø med frossen og såpeglatt mose rett under senket oss en smule.

Alt gikk på skinner

Vel oppe i kløfta hvor fossen har sitt utløp tok jeg en titt på ruta gjennom snøfokket og estimerte den til 3 taulengder, en lettere intro, en kort islengde og siste som virket veldig forlokkende med både is og vertikal snøbakke. I og med at jeg etter egen oppfatning var heldig og fikk islengden, indrefileten på "Haisommer" var det rett og rimelig at Sondre skulle få med seg en skikkelig islengde og jeg tok derfor første. Vi er da gentlemen.

Møkkavind

Moderat bratt smøris med piplende vann gjorde at jeg kunne strekke lengden til vel 60 meter uten å skru noe særlig, og satte standplass trygt under en blokk. Isen virket noe flakete og jeg så for meg at jeg kom til å bli pepret fra 2.lengden. Sondre fulgte på og gjorde seg klar for isen.

Isklyving

 Det gikk relativt fort til å begynne med og jeg var ikke direkte misfornøyd med plasseringen av standplass da det haglet is over hodet på meg. Etterhvert bratnet det til (WI4) og plutselig hang Sondre i en/øks og dinglet. Neglspretten hadde gjort jobben sin, men etter å ha fått liv i de frosne lankene sine kjempet han seg videre og satte stand på en fin hylle over taulengden. Imens hadde vinden gjort sitt beste for å kjøle meg ned, og hanskene mine som allerede var gjennomvåte frøs til isklumper.

Sondrus Neglus Sprettus

Etter å ha fulgt opp noen meter og såvidt fått lirket ut en isskru ble resten av taulengden en kamp mot neglespretten og etterhvert mistet jeg følelsen helt ned til håndleddet. Isklatringens glæder....

Etter mye slit og bannskap kom jeg meg opp til Sondre og fikk liv i hendene inni dunjakken. Etter 10 minutters tining kunne jeg endelig ta fatt på siste taulengde. Vinden som hadde vært nokså kraftig gjennom hele dagen økte på og spindriften var konstant i nakken på oss. Etter litt bratt snølabbing bratnet det til og endte i en nesten vertikal snøbakke.

Yes yes

 Endelig fikk jeg bruk for "brejernene" jeg hadde klatret is med hele helgen og forserte denne rimelig greit. Gikk ut hele tauet og endte 10 m under toppskavlen. Sondre slet litt med monopointene sine men kom seg nå opp og gikk ut til toppen før vi pakket sammen i snøfokket og småløp ned til bilen igjen.

Fokk & rokk

Tilbakeblikk. Flott rute