Alpin Klatring: Hårek den Hardbalne

Dato 16.1.16
Tur: Miksklatring i Grøtfjord

Fjorårssesongen var preget av oppdrift og sending med noen unntak. Denne turen ble bail pga tidspress (skulle rekke ett fly) og ikke optimale forhold. Konklusjonen etter den dagen var imidlertid klar, hit måtte man tilbake! Spesielt med betaen om ruta fra "Kvaløya, selected climbs"; Hårek 250 m, trad/ice/mix: The true classic Grøtfjord test piece. The final pitch: thin ice that usually takes scarce protection". Med andre ord, rene skjære Temptation Island.

Oh yes. Øystein skrur.

Øystein S. og undertegnede durte utover mot Grøtfjorden i mørket, men vær/forhold virket sånn rimdelig greit. Lite vind og hard skare nede ved havet. Oppstigningen til innsteget forløp smertefritt selv om det var ekstremt mye is under skaren. Dette virket da meget lovende, spesielt med tanke på 4 lengde som var rimelig tørr på forrige forsøk. Vi fordelte lengdene og jeg startet. Første lengde ca 40 meter via en nokså grei renne med litt is i midten. Standplass i det gamle rapellankeret pluss en liten backup for syns skyld. Øystein satte avgårde på andrelengden, dagens godbit. Ca 50 (?) meter sammenhengende alpin is, ca 75-80 grader eller AI4 som det så pent heter. Han jobbet seg jevnt og trutt oppover med godt driv og etter en liten halvtime hørte jeg "standplass" laaaangt over meg. Fulgte på og optimismen som allerede var stor ble ihvertfall ikke mindre. Masse is, lite snø. Kort sagt fantastiske forhold.

"Skuta" var ett eneste stort glis da jeg kom opp til han, tydelig at dette falt i smak.
Neste lengde var ikke noe å snakke om, ca 50 meter snøvassing før det endelig dro seg til. Med de supre forholdene lenger ned i ruta hadde jeg store forventninger til svalengden som forhåpentligvis var full av den flotteste is...

Rundet en liten kant før jeg kunne se ruta videre, og der kom dagens overraskelse. Svaet var så og si helt tørt, kun en liten isstripe helt ute til høyre på ruta. Ellers var det en steinørken. Rigget en rask stand før Øystein kom opp for rådslaging. Prøvde isen ute til høyre men det var ikke noe å skrive hjem om. Skuta gikk ned noen meter hvor jeg hadde spottet en slags kamin på venstre side av svaet. Han mente at det kunne være en mulig løsning og vi ble enige om å kjøre på. Rasket med meg noen kiler og kammer, korte skruer og en specterkrok. Det startet greit nok med litt snø og is, 85-90 grader før det la seg litt. Dette går da strålende tenkte jeg og suste videre. Ett 10 meter høyt dieder åpenbarte seg foran meg, bratt og rimelig tørt. I midten var det imidlertid en tynn hvit stripe og jeg satset på at det var is under.

I starten var det rimelig greit, men veggene på sidene av diederet var veldig kompakte og jeg kunne ikke se noen sikringsmuligheter. Jobbet meg sakte og relativt sikkert oppover før cruxet kom. Ca 3-4 meter vertikal klatring og isen som tidligere var god forsvant mer og mer. Jeg stod nå sikkert 12-13 m over Skuta uten å ha fått sikret noe. Veggene var fremdeles like kompakte og isen var det ikke mulig å skru i. Grov, banket og bannet og tilslutt dukket det opp en liten mosedott med en liten sprekk under. Moste inn specterkroken så langt det var mulig, satset på at det holdt og gikk på. Fikk hooket i noen riss og lurte meg opp det bratteste partiet. Som alltid vanskelig å gradere, men ihvertfall solide saker uten sukker og kunstige tilsetningsstoffer. Var noe lettet da det endelig la seg litt og jeg fikk satt en liten kile som sannsynligvis ville tålt en luftetur. En gammel bankebolt ble også klippet i tråd med Andy Kirkpatrick sitt motto: "Clip everything you got, you never know whats gonna hold".

30 meter hadde gått og jeg tenkte på å sette standplass pga taudrag og det så ut som det dro seg til videre. Gravde og gravde i minst en halvtime før jeg fikk lurt i en liten kam og en slynge rundt en fastkilt stein. Det fikk holde, og Skuta fulgte etter i god stil. Han benyttet også anledningen til å gjøre liten test på om det gikk an å henge i øksa på dårlig snø, noe det ikke gjorde. Da var det bare en lengde før toppen, først litt tynn svaklatring på tynn is før det virket som det ble noe mer behagelig i toppen. Ø. var fornøyd med dagens led og jeg tok siste lengde. Som ventet tynn svasmyging før en litt akward travers ut til høyre på tykkere is.

Oppover der var det rimelig velsikret og greit før isen forsvant de siste 4-5 meterene og gikk over i vertikal snøbakke. Bakset meg oppover og den vakreste issøyle åpenbarte seg på venstre side. Satte en dårlig skrue, gikk litt til før jeg satte en noe bedre skrue og toppet ut rimelig fornøyd. Det begynte å mørkne rundt oss så timingen var slett ikke dum. Det meste var nedsnødd oppe på platået så jeg endte opp med standplass i noe isgreier pluss en øks lurt inn i ett riss. Godt nok. Skuta fulgte som alltid greit på og vi feiret uttopping med dagens første matbit og litt te. Mørket senket seg og tett snøvær kom inn så returen ble ikke helt rett frem, men kom oss greit ned til slutt. Ettermiddagskaffe/te på Eide landhandel med vaffel & softis.

Brukte mine nye Ergoøkser hele dagen og må si meg svært fornøyd. De hooket utrolig bra og ser nok for meg at dette blir ett fast innslag i racket på alpine turer fremover. Det påstås at man sender en grad hardere med Ergos vs Nomic. Skal ikke uttale meg om dette, men opplevde det ihvertfall ikke vanskeligere... for å si det sånn. Anbefales ihvertfall.

Takk for turen :)