Alpin Klatring: Støting på Tacul East Face

Dato: 13.3.15

Tur: Pinocchio, M6+, 500m

Etter å ha hvilt på våre laurbær en liten dag var det pån igjen. Vi tok banen opp til Midi og satte kursen mot naboruta til Gabarrou-Albonini, en isrute på ca 500m, grad M5+. Men for en gangs skyld ble ikke ting som planlagt.

Eivind starter på en av de mer tricky mikslengdene.

Av diverse årsaker kom vi oss avgårde litt senere enn planlagt og da vi var ved innsteget var det allerede folk på vei opp ruta. Det var ikke veldig om å gjøre å bli spraya med is resten av dagen så vi begynte å se på alternativer. Da jeg var i området før jul ifjor hadde noen i Mammutteamet gått naboruten som heter Pinocchio og anbefalt den på det sterkeste.

Tok en kjapp titt i føreren og bestemte oss for å gå på. Grad M6+ hørtes friskt ut, ihvertfall for undertegnede, men vi ville ihvertfall gi det ett forsøk. Eivind tok første lengde, litt skraping over ett sva før en snøbakke ledet opp til der det var bratt. Jeg gikk neste lengde, ca 30 meter opp i en kamin hvor det var endel baksing før jeg endelig klemte meg igjennom den og opp til standplass. Neste lengde så fin ut med mye is og jeg tilbød meg å ta den også siden forrige lengde var litt kort. Som sagt så gjort, isen var lett, men plutselig tippet bratt is over i ett overheng med standplassen over dette. Dette var cruxpitchen, og M6+ er normalt sett noe stramt for undertegnede.

Fikk heldigvis satt en bombekam under henget og dro på. Av en eller annen grunn gikk det veldig fint og før jeg visste ordet av det stod jeg oppe på standplass, lettere sjokkskadet over at det gikk såpass greit. Eivind kom etter og overtok den neste lengden som var en lang (60m) og vedvarende mikslengde med innslag av drytooling. Ungdommen ledet opp i god stil og jeg fulgte på, fremdeles noe forbauset..

Standplassen var på toppen av en liten skulder hvor mange rapper av, men vi ville fullføre ruta og bestemte oss for å gå de 5 siste lengdene til topps. De kunne by på grusklatring, snøbakke, og til slutt en bratt og vanskelig mikslengde som Eivind ledet med glans til tross for små snøras i hodet til stadighet. Evt spindrift om man vil...

Obligatorisk tepause på toppen før vi startet noe som føltes som en uendelig rekke rapeller før vi endelig stod nede ved skiene. Det var blitt sen ettermiddag og det var rimelig klart at vi ikke ville rekke toget ned fra bunnen av Valle Blanche og tok det derfor relativt piano nedover. Det ble mørkt da vi var halvveis ned, men denne gangen var hodelykta mi ladet så vi kom oss greit ned til Chamonix hvor kvelden ble avsluttet med avocadoburger før senga lokket.

Kjempetur!