Sydpillaren på Stetind

Sydpillaren 

Sydpillaren i all sin prakt

Noe sen rapport, men sånn er det nå engang..

Sydpillaren på Stetind ble målet etter at vi hadde kommet ned fra Presten. Brukte en dag på å komme oss til Tysfjord og slo opp teltet på "Camp Stetind" utpå ettermiddagen. Mye stressa folk virret rundt og lurte på hvilke ruter de forskjellige skulle gå. Noen var helt på tuppa, og jeg hjalp nok en smule til hysteriet med å berette at 71 grader nord skulle opp på de fleste rutene neste dag. Enkelte begynte nesten å grine...

Våknet i teltet kl 4.30 av ett meget profilert NTK-medlem (journalist, forfatter, kritiker av alle klatreturer som går skeis) som brølte 30 cm unna hodet mitt "avmarsj 4.30 gutter, veldig bra"!

Vurderte å kaste isøksa etter vedkommende men kom på at den lå igjen hjemme. Duppet av igjen og våknet samtidig med Helge kl 07.30. Kjapp frokost og vi travet oppover den varme lia til innsteget på Sydpillaren. 

Noe folk i kø, men vi fikk starte før ett par med ENORMT mange hexer i racket, og vi bestemte oss kjapt for å gå de 5 (?) første lengdene til 1 amfi på løpende forankringer.

Helge gjør seg klar



Suste oppover i god stil og passerte flere taulag og etter en snau halvtime satte vi første standplass på amfiet.

Ble enige om at jeg skulle ta lengdene opp til 2 amfi og ta resten derfra. Satte igang og klatringen var helt fantastisk. Tørt fjell og ekstremt friksjonsvennlig granitt gjorde at det var bare å kjøre på opp til 2 amfi. Den eneste forstyrrende faktor var vedvarende gauling fra normalveien hvor den nevnte NTK'eren tauet 16 mann til topps. "Eiiiiiivind, rrrrrrøøøøøøøødt tau", "taaaaaa inn" osv osv osv. gjallet i ørene hele dagen.
Guideglam var ett meget beskrivende utrykk. Vi hørte knapt hverandre.

Himmelsk

Etter storkos oppover til amfiet hvor det ble en kort lunsj kjørte vi annenhver lengde, vil spesielt trekke frem nest siste taulengde som outstanding. Granitthimmel.

Tilfeldighetene ville det slik at Helge fikk sistelengden og etter forsiktig svasmyging over seksercruxet kunne vi endelig pakke sammen tau og trave opp til varden og nyte utsikten som var like bra som alltid på Stetind.

Eksepsjonelt rent fjell

Snart oppe

Svasmygeren

Sekserpartiet forseres i god stil

To fortsatt smårustne herrer

Endte opp med å bruke i underkant av 6 timer inkl lunsj på de 12 taulengdene, noe vi får si oss fornøyde med.

Returen gikk via normalveien hvor det var mye folk, møtte blant annet Kugo, Troms fylkes store sønn på vei opp.

Om ruta er det ikke annet å si enn at den var den fineste ruten jeg har gått noensinne, og at det skal bli vanskelig å overgå dette. Med fare for å få Lofotentustiaster på nakken vil jeg påstå at vestpillaren på Presten var nesten stusselig i forhold til dette mesterverket av en rute.

Den siste ruta jeg skal gå når jeg blir gammel og skal legge klatreskoa på hylla blir denne.

Stetindfjernsyn

Video fra Jaws i Sunndal

 

 

 

 

 

 

 

Tøftfossen i fokk & rokk

Etter en lang dag med mosealpinismus vendte undertegnede og Sondre blikket mot Drivdalen der snøen lå fager og hvit. Tøftfossen er en av klassikerene i området og passet bra som en "dagen derpå"tur etter mosebaksingen nede i Sunndalen.

Parkerte ved en bondegård og listet oss bortover togskinnene før vi krysset noen strømgjerder som tydeligvis ikke var aktive for tiden. Oppover til fossen gikk det ikke altfor fort, mye tung nysnø med frossen og såpeglatt mose rett under senket oss en smule.

Alt gikk på skinner

Vel oppe i kløfta hvor fossen har sitt utløp tok jeg en titt på ruta gjennom snøfokket og estimerte den til 3 taulengder, en lettere intro, en kort islengde og siste som virket veldig forlokkende med både is og vertikal snøbakke. I og med at jeg etter egen oppfatning var heldig og fikk islengden, indrefileten på "Haisommer" var det rett og rimelig at Sondre skulle få med seg en skikkelig islengde og jeg tok derfor første. Vi er da gentlemen.

Møkkavind

Moderat bratt smøris med piplende vann gjorde at jeg kunne strekke lengden til vel 60 meter uten å skru noe særlig, og satte standplass trygt under en blokk. Isen virket noe flakete og jeg så for meg at jeg kom til å bli pepret fra 2.lengden. Sondre fulgte på og gjorde seg klar for isen.

Isklyving

 Det gikk relativt fort til å begynne med og jeg var ikke direkte misfornøyd med plasseringen av standplass da det haglet is over hodet på meg. Etterhvert bratnet det til (WI4) og plutselig hang Sondre i en/øks og dinglet. Neglspretten hadde gjort jobben sin, men etter å ha fått liv i de frosne lankene sine kjempet han seg videre og satte stand på en fin hylle over taulengden. Imens hadde vinden gjort sitt beste for å kjøle meg ned, og hanskene mine som allerede var gjennomvåte frøs til isklumper.

Sondrus Neglus Sprettus

Etter å ha fulgt opp noen meter og såvidt fått lirket ut en isskru ble resten av taulengden en kamp mot neglespretten og etterhvert mistet jeg følelsen helt ned til håndleddet. Isklatringens glæder....

Etter mye slit og bannskap kom jeg meg opp til Sondre og fikk liv i hendene inni dunjakken. Etter 10 minutters tining kunne jeg endelig ta fatt på siste taulengde. Vinden som hadde vært nokså kraftig gjennom hele dagen økte på og spindriften var konstant i nakken på oss. Etter litt bratt snølabbing bratnet det til og endte i en nesten vertikal snøbakke.

Yes yes

 Endelig fikk jeg bruk for "brejernene" jeg hadde klatret is med hele helgen og forserte denne rimelig greit. Gikk ut hele tauet og endte 10 m under toppskavlen. Sondre slet litt med monopointene sine men kom seg nå opp og gikk ut til toppen før vi pakket sammen i snøfokket og småløp ned til bilen igjen.

Fokk & rokk

Tilbakeblikk. Flott rute