Alpin Klatring: Østryggen på Kuglhorn

Dato: 1.2.15
Tur: Kuglhorn

Gjesterapport fra Julia F. som var med på tur

Etter gårsdagens utegym på Stetinden satt en påfølgende alpin start litt langt inne, men entusiasmen overvant fornuften og vi kom oss opp og avgårde i rimelig tid. Rundt 7 startet vi fra parkeringa nedenfor Verdenssvaet og satte målrettet kursen opp mot østryggen.

En slags standplass.

Det var fine forhold for anmarsj til fots, og skiene kunne heldigvis får hvile i bilen! Etter en drøy time med lett jogg opp fjellsida bikket vi over østryggen og alle fem stod ved innsteget klare til dyst i det dagslyset kom sigende inn over Efjorden. Med fem stykker i turfølget visste vi at effektivitet ble dagens stikkord for å komme over ryggen før det ble mørkt.

De første taulengdene av ryggen gikk relativt radig opp snødekte sva og små isete opptak. Signar og Kristian var i det første taulaget og bak fulgte Jonas, Lene og jeg. Etter tre taulengder havnet vi i skardet bak fortoppen og fikk satt en forblåst standplass i toppen av ei renne. Her begynte det virkelige eventyret og vi så med respekt utover en majestetisk og kvass egg som strakte seg hele veien til topps. Forholdene så ut til å være bedre enn forventet og adrenalinet boblet da vi tok fatt på neste taulengde som bydde på sikring med en relativt stusselig isskrue på ei svaplate, før vi traverserte oss rundt kanten av den første blokka og håpet på at snøen under beina holdt.

Signar smøyg seg elegant forbi med Kristian hakk i hel. Hos oss meldte resten av taulaget pass så da var det bare å knyte seg inn å labbe etter, å snu var jo uaktuelt! Signar og Kristian tok seg videre løpende, mens vi satt standplass etter 60 meter under neste store blokk midt på ryggen. Herfra var det mulig å klatre en liten travers til venstre på tynn is og fjell, eller ta seg rett opp gjennom et lite overheng med en skavl.

Deretter fulgte en velsikret lengde med travers på bart fjell, spredte felter med snø og litt is. Under oss gikk det rett ned og det var lite fristende med pendel ned i fjellsida. Neste taulengde var relativt enkel med litt sukkersnøbaksing og et lite opptak med is og stein opp mot en snødekt hylle med gode sikringsmuligheter. Jonas gikk allikevel hardt til verks med øksa og fikk seg et kutt over neseryggen i god alpin stil. Nå gjenstod det kun 2 taulengder og toppen raget like over hodene våre. Fra standplassen ventet neste opptak med bart fjell, hårtynn is og sparsomme sikringsmuligheter.

Kristian tok seg opp og fikk plantet en solid spectrekrok i mosen før han scrambla opp en liten isrenne til neste standplass. Som en særdeles trivelig gest slapp han like godt ned et tau til etternølerene bak som ikke var spesielt gira på en usikra suser.

Siste taulengden bydde på nydelig og variert klatring opp en smal isrenne før det ventet en glatt svaplate og et reint riss som kunne følges et stykke før plastringen avtok og man måtte liste seg ut mot kanten av eggen igjen på tynne krystaller og ishinnedekket fjell, herfra var det bare å spasere opp til toppen der Kristian og Signar ventet tålmodige.

Returen gikk radig på skareføre og gjennom krattskog og ur mens mørket kom snikende. Tidvis var det rikelig med snø i skogen og alle hadde hver sin runde i et og annet hull. Vi tok oss til veien og suste hjem til finnbiffmiddag.

Nok en fantastisk tur med en hardcore gjeng!