Alpin Klatring: Chamonix dag 3

Så var tiden inne for den første "skikkelige" turen i Cham. Valery het ruten, 400 m M4, med en uttopping som visstnok skulle være veldig flott.

Kom oss nok engang med første gondol og var klare ved innsteget ca kl 10.00. Helge slet litt med skifellene men vi kom oss nå igang.

Jeg gikk første taulengde over en real bergschrung som bratnet til en isbakke med enkelte miksopptak. Morsom klatring, om enn ikke veldig vanskelig.
Helge fulgte på og sånn fortsatte vi oppover renna.

Klatringen var aldri vanskelig, men veldig morsom og variert med ispartier og tørre mikspartier. Kunne minne litt om Andrew Renne på en måte, bare mye lengre. Etter å ha klatret endel timer begynte vi å nærme oss toppen. Det var blitt ettermiddag og solen hadde sunket ned bak Mont Blanc.

Petit de Cappuchin er en gigantisk pinakkel like under den italienske siden av Mont B. og for å få sett den la vi inn en ekstra taulengde som førte oss i siden under den. Et rått syn, svære dimensjoner. Svolværgeita blir liksom litt mindre?.. Bilder er nok mer beskrivende enn ord her.

Etter bilder og film startet vi rappellene og dette tok sin tid. Tauet kilte seg fast opptil flere plasser og da det satte seg fast for en´te gang på siste rapell over bergschrunden var det min tur til å ofte meg å klatre opp og få det løst. Etter å ha knotet litt med dette kom jeg jeg meg endelig ned ved å hoppe over bresprekken og vi småjogget ned til skiene. Det var blitt veldig sent, og mørket kom fortere enn vi ante. Jeg sjekket topplokket på sekken og der lå selvfølgelig ikke hodelykten.. Heldigvis hadde Helge en minilykt og vi skrapet oss nedover breen ett stykke før en nesten full måne plutselig dukket opp over Dent De Herrens. Resten av turen ned Valle Blanche ble fullopplyst av vår venn ute i verdensrommet og det var utrolig flott å kjøre ned. Hodelyktene ble lagt i sekken, og da vi endelig kom ned til sentrum var vi slitne, men meget fornøyde med dagen. Flott rute.