Lanciakaminen i Hemsedal.

Etter flere ukers hjemmesitting ble fjellabstinensene for store og Helge F, Coni, Herman og undertegnede kjørte opp til Hermans hytte i Hemsedal for å prøve å få gjort noe miks/is.

Planen på lørdag var Lanciakaminen i sydveggen på Skogshorn, ca 350 meter.
Vi startet relativt tidlig i mørket på lørdags morgen, på vei opp til innsteget begynte vi å ane uråd da det rett og slett ikke var noe snø! Ett par cm pudderdryss var alt vi kunne observere, dette kunne bli en langdryg affære...

Coni - Mørkets fyrste

Dagslyset kom til slutt, Lanciakaminen har to innstegsvarianter til høyre og venstre for en stor svaplate. Helge/Herman tok venstrevarianten, jeg og Coni høyrevarianten. 

Oppstart

Det gikk tålelig greit de 10 første meterne da det var endel snø i kaminen, men så ble det helt tørt. Å skrape seg opp ett knusktørt dieder med stegjern fristet ikke veldig, så jeg klatret ned og vi gikk opp til venstre hvor det var frossen mose om ikke annet.

Ikke mye å henge øksene i

Derfra gikk det noenlunde greit opp endel meter før vi kom til ett nytt opptak i kaminen. Der var det noe is, men tykkelsen og kvaliteten var så som så. Jeg klatret opp noen meter, men plutselig begynte hele søyla å løsne over meg, da var det bare å karre seg ned der også og følge venstrevarianten som Helge gikk rett på. 

Det SER jo fint ut om ikke annet?..

Pån igjen med ny taulengde, denne ledet jeg først opp noen mosegrodde tørre hyller før en liten travers til høyre ledet opp i en renne hvor det faktisk lå litt is til vår store glede. Ett svært bailetau rundt en stein i toppen av renna viste at noen hadde vært der relativt nylig, og jeg skjønner at de snudde der. En 8 meters relativt vertikal vegg hvor det skulle vært is sperret veien videre, og med vårt tidsforbruk var det ingen tvil om at her var det bare å komme seg ut i østveggen og prøve der.

Dette skulle vært plastret med is..

Endelig!!

Helge valgte en linje noe til venstre for meg, men vi møttes etterhvert på en felles standplass godt ut i østveggen. Der var det forøvrig til østerrikerens store glede BOLTET rappellfeste. Over oss tronte fremdeles minst 100 høydemeter klatring, og der var det fullstendig snø/is/mosefritt. Etter en kort rådslagning skjønte vi at det kom til å ta evigheter å karre seg opp, og bailen ble ett faktum. Hadde bare klatreskoene ligget i sekken... Bortsett fra et tau som satte seg fast på første rappell slik at jeg måtte klatre opp og hente det gikk det greit nedover og vi kom oss ned til innsteget 30 sekunder før det ble mørkt.

Herman på tur

Bail bail..

Nederlag i blikket

God timing

25 L sekk holdt akkurat

Coni tok med en suvenir til hytta uten å vite om det.

På hytta ventet en varm dusj og Herman disket opp med Raclette med ytrefilet etc og vi rullet stappmette til køys i god tid før laurdagsunderhaldinga på fjernsynet dro seg til.

Hemsedal trenger mer snø!!!