Juleferie i Geyikbayiri

Tradisjonen tro skulle juleferien brukes til klatreferie. Den opprinnelige planen var El Potrero Chico i Mexico hvor vi var ifjor, men Apollo var kjipe med restplassbillettene. Turen gikk derfor til Tyrkias svar på Kalymnos; Geyikbayiri.
Vi dro nedover med rapporter om kuldegrader og regn, og landet i Antalya i lett duskregn. På vei oppover til campen tørket det imidlertid opp, og resten av uka hadde vi sol og ca 18 grader. Perfekte klatreforhold.

Vi bodde på JoSiTo i en grei bungalow, stedet kan forøvrig anbefales. Billig, rent og fint (drevet av tyskere, "ordnung muss sein"), god mat og enorme porsjoner på restauranten/cafeen.

Klatringen overgikk alle forvaltninger, det var som en komprimert versjon av Kalymnos med masse ruter på ett relativt lite område, all klatring var stort sett i gangavstand. De fleste rutene er bratte fra første meter og sørger for god pump rimelig kjapt. I løpet av uka vi var der gikk vi ca 40 ruter, tufa, sva, pocket-vegger etc etc. Og til stor kontrast fra feks Tonsai i Thailand så slapp man å stå i kø i timesvis for å få gjort noe...

Ukas høydepunkt var Rocket Man (6c+) ved campen. Nydelig rute hvor man må innom alle ovennevnte elementer i 35 pumpende metere.

Ps: Mye løshunder i området, hvis du har hundeskrekk fins det kanskje bedre alternativer...

Litt kjølig den første dagen

Hovedveggen i bakgrunnen. 2 km klatring..

En artig 6b+rute

Lite folk og ingen kø.

Martine leder King Crimson (6a) på Poseidon.

Martine på Bison (6b) på Sarkit, den største veggen.

Happy Birthday Tobi (6b), flott rute!

Vi fikk selskap av denne karen på Sarkit. 

Barbarossa (5c+), artig rute hvor man må klatre gjennom et hull i veggen.

Martine på samme rute

Ikke akkurat flombelyst...

Josito til venstre og Kezman Mountain House til høyre

Rocket Man (6c+) på Left Cave. Fantastisk rute!

Tror denne endte på juletallerkenen...

Standard frokost

Tyrkisk "mountain tea". Flott for sår hals.

Test av Haglöfs Roc Speed 25 Klatresekk

Haglöfs Roc Speed 25 skal ifølge produsent være en minimalistisk og lett ryggsekk for klatring med lav vekt, god passform og ypperlig slitestyrke.

Løsninger: 

Tynt upolstret hoftebelte som kan gjemmes bort
Hemper for oppbevaring av isøkser med elastisk skaftholdere
Flytende/avtagbart lokk med vannavstøtende glidelåsåpning og nøkkelholder
Klargjort for drikkesystem

I Bruk:

Førsteinntrykket er at dette er en solid sekk. Nylonmaterialet er ikke av det tynneste og tåler mye juling. Tykkelsen på stoffet gjør også at dette ikke er av de letteste sekkene, gramjegere vil nok synes at 960 gram er i meste laget i forhold til volum.  Jeg opplevde ikke vekten som noe problem, men noen vil sikkert synes det er vel tungt.
Bærekomforten er meget bra, sekken ligger godt mot ryggen og savnet av polstret hoftebelte er ikke nevneverdig. Skulderstroppene er noe harde og kunne gjerne hatt litt mer polstring.

Øksene sitter meget bra med "twist & turn" fester, de elastiske skaftholderne virker solide. Pluss til produsent for at løkkene og festene er i en annen farge enn sekken, lett å se selv om det er mørkt.

Klipsen til topplokket er av en eller annen grunn festet helt inntil lokket, noe som gjør at det er nesten umulig å åpne sekken uten å ta av votter/hansker. I 15 minusgrader var dette ett merkbart problem...

Volumet er det ingenting å si på, dette er solide 25 liter. Jeg fikk god plass til komplett klatreutstyr, stegjern, matpakke, ekstra votter/lue, tykk dunjakke og 60 m tau uten å måtte henge noe utenpå sekken. Den er nokså smal & høy og var ikke til hinder i smale kaminer & lignende.

Plusser:
Meget solid, slitesterke og gjennomtenkte løsninger
God plass til det meste.
God bærekomfort.

Minuser:
Vanskelig å åpne topplokket
Noe harde skulderstopper.
Noe tung.

 

Topptur i Bodø

Er for tiden nordpå og besøker mor, fikk skviset inn en topptur i Bodø da jeg hadde noen timer til overs i Nordlands hovedstad, vindens by etc etc. Kjært barn har mange navn.

Carl Henry plukket meg opp på flyplassen kl 10.30 og vi kjørte mot Valnesfjord og Nattmålstuva (600 moh.). Kaldt,  -19,5 grader er ikke daglig kost i dette området. Like etter oppstart holdt jeg på å fryse av meg beina og gikk i forveien og rakk en tur ned i lett puddersnø fra en fortopp. Møtte dagens sjåfør et stykke nede i lia og gikk opp sammen med han. Vi fant en annen flanke som var meget innbydende og hadde en veldig fin nedkjøring ned til bilen. Godt å være i gang med topptursesongen!

Kald oppstart

Børvasstindan i det fjerne

Nydelig nedkjøring!

Videosnutt fra turen!

Iscragging i Hemsedal

Dagen etter bail på Lanciakaminen var det meldt "skjitvær" og vi ruslet bort til en liten foss (husker ikke navnet) for å cragge litt. Isen var veldig fin, ca WI5 og vi gikk noen 30metersruter på den.

En søyle var også der, prøvde å gå den fra bånn men da løsnet hele bunnen på den slik at det var mest fristende å topptaue før hele greia datt ned...

Innmarsj for de late

Flott is

Søyla uten bunn

Østerrikeren trivdes også

Joikas fra Oslo Sportslager på naboruta

Det skal ikke stå på utstyret. Mine økser er btw. de uten pysekrok. Sådetså!

Lanciakaminen i Hemsedal.

Etter flere ukers hjemmesitting ble fjellabstinensene for store og Helge F, Coni, Herman og undertegnede kjørte opp til Hermans hytte i Hemsedal for å prøve å få gjort noe miks/is.

Planen på lørdag var Lanciakaminen i sydveggen på Skogshorn, ca 350 meter.
Vi startet relativt tidlig i mørket på lørdags morgen, på vei opp til innsteget begynte vi å ane uråd da det rett og slett ikke var noe snø! Ett par cm pudderdryss var alt vi kunne observere, dette kunne bli en langdryg affære...

Coni - Mørkets fyrste

Dagslyset kom til slutt, Lanciakaminen har to innstegsvarianter til høyre og venstre for en stor svaplate. Helge/Herman tok venstrevarianten, jeg og Coni høyrevarianten. 

Oppstart

Det gikk tålelig greit de 10 første meterne da det var endel snø i kaminen, men så ble det helt tørt. Å skrape seg opp ett knusktørt dieder med stegjern fristet ikke veldig, så jeg klatret ned og vi gikk opp til venstre hvor det var frossen mose om ikke annet.

Ikke mye å henge øksene i

Derfra gikk det noenlunde greit opp endel meter før vi kom til ett nytt opptak i kaminen. Der var det noe is, men tykkelsen og kvaliteten var så som så. Jeg klatret opp noen meter, men plutselig begynte hele søyla å løsne over meg, da var det bare å karre seg ned der også og følge venstrevarianten som Helge gikk rett på. 

Det SER jo fint ut om ikke annet?..

Pån igjen med ny taulengde, denne ledet jeg først opp noen mosegrodde tørre hyller før en liten travers til høyre ledet opp i en renne hvor det faktisk lå litt is til vår store glede. Ett svært bailetau rundt en stein i toppen av renna viste at noen hadde vært der relativt nylig, og jeg skjønner at de snudde der. En 8 meters relativt vertikal vegg hvor det skulle vært is sperret veien videre, og med vårt tidsforbruk var det ingen tvil om at her var det bare å komme seg ut i østveggen og prøve der.

Dette skulle vært plastret med is..

Endelig!!

Helge valgte en linje noe til venstre for meg, men vi møttes etterhvert på en felles standplass godt ut i østveggen. Der var det forøvrig til østerrikerens store glede BOLTET rappellfeste. Over oss tronte fremdeles minst 100 høydemeter klatring, og der var det fullstendig snø/is/mosefritt. Etter en kort rådslagning skjønte vi at det kom til å ta evigheter å karre seg opp, og bailen ble ett faktum. Hadde bare klatreskoene ligget i sekken... Bortsett fra et tau som satte seg fast på første rappell slik at jeg måtte klatre opp og hente det gikk det greit nedover og vi kom oss ned til innsteget 30 sekunder før det ble mørkt.

Herman på tur

Bail bail..

Nederlag i blikket

God timing

25 L sekk holdt akkurat

Coni tok med en suvenir til hytta uten å vite om det.

På hytta ventet en varm dusj og Herman disket opp med Raclette med ytrefilet etc og vi rullet stappmette til køys i god tid før laurdagsunderhaldinga på fjernsynet dro seg til.

Hemsedal trenger mer snø!!!