onsdag 23. oktober 2013

Test av Petzl Sirocco klatrehjelm


PETZL SIROCCO



I våres ble jeg den heldige eier av den nye lettvektshjelmen fra Petzl: Sirocco. Den er usannsynlig lett (165 g), støpt i ett stykke ekspandert polypropylen og med magnetspenne som kan brukes med en hånd. Remmene på innsiden er også minimale for å spare vekt. Ekspandert polypropylen har svært gode støtdempende egenskaper og materialet brukes blant annet som støtdempende materiale i støtfangere i biler. Det burde med andre ord holde rikelig... Den har også feste for hodelykt som selvfølgelig passer ekstra godt med lykter fra Petzl, feks den nye NAO-lykten som også er inne til test. 

Så, hvordan er den i bruk?

Plusser:
Usannsynlig lett. Du merker knapt at den sitter på hodet, nesten som en caps.
Spennen er lett å feste, du trenger faktisk bare en hånd til dette.
Hodelykter sitter som støpt.
Den sitter nesten aldri skeivt på hodet. Fotogen sånn sett..
Tåler mye juling, ser ut som ny selv etter ublide møter med harde substanser.

Minuser:
Reimene inni hjelmen er noe slarkete og glir litt ut i løpet av en lang dag. Da må hjelmen av for etterstramming.
Magneten i spennen trekker til seg jernholdig stein og har flere ganger opplevd at den nesten har falt av pga dette. Hvis man holder magneten ren med å tørke av den slipper man dette problemet.
Den sitter noe høyt på hodet, "bygger ut" endel slik man fort smeller hodet borti overheng etc.
Kostbar: veil pris er 849 kr.

Konklusjon:
En bra hjelm med noen små mangler som forhåpentligvis utbedres.





I bruk på Mongejura


Nederlag på Halls Hammer

Benyttet helgen etter høstferien til en visitt i Hurrungane sammen med Martine, Coni og Helge F på Skagadølshytta. Med knallvær i vente gikk turen opp til Hurrunganes flotteste residens rimelig kjapt på fredag kveld. Lørdag skulle vi gå Midtmaradalstind fra Lavskar, både Coni og Helge manglet denne og syntes at det var skandaløst at de ikke hadde vært der før.

Som vanlig tidlig oppstart klokka 6, litt nysnø på toppene men ikke de store mengdene.

Coni med "Die Grosse" i bakgrunnen.

Etter dagens 2 frokost oppe på bandet ruslet vi ned mot Lavskar via svaene og over breen. Nesten hele renna opp til skaret var snø/isfritt så jeg droppet like godt stegjernene. Mye løst oppover, benyttet anledningen til litt anleggsarbeid så det skal være noget bedre til senere besøkende.

Flott morgen

Sesongpremiere for isøksa

Møtte to andre NTK'ere på toppen av skaret, de skulle først opp på Midtmaradalstind og så ut Dyrhaugsryggen. Jeg for min del hadde lyst å forsøke meg på Halls Hammer, og vi kløv opp til starten av eggen for å gjøre ett forsøk.

Coni følger på vei opp til eggen

Etter å ha tatt en kjapp titt på den kvasse eggen og den 2,5 meter høye svakt overhengende hammeren var det bare å dra på seg klatresko hvis jeg i det hele tatt skulle ha noen muligheter å komme opp. Eggen ut til hammeren går først bratt ned før den smalner av til knivbredde. Mye svartlav gjorde det vanskelig å utnytte noen som helst friksjon, så jeg endte opp med å legge hendene på kanten og vippe meg oppover med beina rett ut. Ikke fryktelig elegant, men det gikk nå på ett vis. 

Ned mot eggen

Så var det tid for selve klatringen. Som vi tidligere hadde sett var det ca 2,5 meter opp til kanten, men til min store "skuffelse" var den rimelig slett og begrodd. Prøvde å sette noe remedier høyt i et skikkelig rævriss som går fra bunn til topp, men de poppet uansett hva jeg prøvde på. Gjorde noen halvt/helhjertede forsøk på å hoppe opp til kanten for å så kunne vippe meg over den, men med glatt svartlav som plattform og spenst som en tepose var det fånyttes.

Defeated by The Hammer

Etter å ha holdt på en halvtimes tid var det bare å innse nederlaget og klatre forsiktig tilbake til de andre. Hva denne er gradert til aner jeg ikke, men er man 2.00 ++ på sokkelesten vil det nok være en rimelig grei affære.

Vi kom oss ned til skarbunnen og fulgte renna ned til "normalveien" i flanken som vi fulgte bortover. Noen utsatte partier her og der, ellers mye gress og mose. Møtte på våre venner som var på vei tilbake, de kjørte full stil og aidklatret opptakene. Det klirret like mye i hexene som i kirkeklokkene i Nidarosdomen. Snasent!

"Normalveien"

Mye tauverk

Da vi nærmet oss toppen benyttet jeg anledningen til å løpe bort til toppen av hammerjævelen for å sjekke forholdene. Hele kanten som jeg evt kunne holdt i var glasert med is/snø. Hadde jeg bare tenkt på å bruke isøksen over kanten hadde det nok gått greit. Neste gang...

Nådde igjen de andre og vi tuslet sammen opp til toppen. Vindstille, god tid og en varm oktoberdag i Hurrungane skjer hvert skuddår elns, derfor ble vi på toppen over en time med sol og smådupping.

Austanbotntinder i bakgrunnen

Tøff kar

Etter å ha tatt det piano tilbake mot lavskar løp Coni i forveien for å temperere rødvinen og indrefiletene til kveldens herremåltid mens Helge loset Martine ned renna ned mot breen fra lavskar på fremragende vis.

Retur #1


Retur #2


Retur #3

Dette tok sin tid og da vi kom ned på breen var sola på vei ned. Med flotte farger rundt oss ruslet vi tilbake til hytta hvor maten stod klar. Saftig indrefilet surret i parmaskinke med hasselbackpoteter elns. Nydelig var det ihvertfall, og vi rullet stappmette inn på våre residenser, klare for morgensdagens tur.

The valley


Filtereffekter


Filter #2. Roen senker seg over Fortundalsbreen


fredag 11. oktober 2013

Bildebrev fra Paklenica - Kroatia #2

Dagen etter Anica Kuk var tærne noe ømme for å si det pent etter altfor mange taulengder med La Sportiva Miura på beina. Vi bestemte oss da for å ta en kortere rute, "Kamara Sweet Temptations", 6a+, 5tl på Veliki Kuk,. Ruta fikk stjerne i føreren, omtalt som veldig flott og forventningene var da deretter.

Fortsatt liten tvil om hvilken rute man er på.

Flott start

De første 10 meterne var greie med artige flytt men så forsvant gliset fort. Absolutt alle tak var barberblad, vi snakker ikke sløve engangshøvler men siste skrik fra Gillette. Dette var definitivt ikke "the best a man can get" og etter å ha bannet meg opp til ankret med hender innsauset i kalk & blod var det greit å bli firt ned igjen og komme seg vekk fra elendigheten. Er du i området, hold deg unna denne...
Hvis du derimot liker fingerpiercing er dette ruta for deg!

Vi stakk opp til Stup Kuk igjen, fant en lettere 4-taulengders-sak igjen, "Karabore", 5c, 4 tl.
Siden jeg knapt kunne holde i hurtigslyngene mens jeg skulle klippe passet graden veldig bra.

Dette var en brilliant rute for graden med nydelig klatring! Laybacks, overheng & komfortable bøttetak i fleng. Boltingen var som vanlig frisk og satte en spiss på det hele, spesielt en skikkelig catch i ett overheng med forrige bolt 6 meter under beina på meg.

Steike korr flott!

Så kom siste klatredag, det var meldt regn i bøtter og spann på returdagen. Etter å ha varmet opp på noen polerte enkeltruter gikk vi opp mot Debeli Kuk og "Slovenski PIPS", 6a, 7tl. 


Rett opp til buskene i toppen

Føreren var tydelig her: "Its a perfect choice for those in love with cracks and grooves". 
Allerede på 2 taulengde ble det groovy nok. Taulengden stod i 5c, men andre som hadde gått den mente det var nærmere 6b. 

Getting groovy

De første flyttene var ok, men så ble det glatt, veldig glatt. Om det skyldes fjellkvaliteten eller polering pga joikas som meg er ikke godt å si, men etter å ha sklidd av 2 ganger begynte jeg virkelig å lure på om vi måtte gi oss. Tynne prusikktau i bolten tydet på at mange hadde gjort det. Tilslutt fikk jeg lirket meg 4 meter ut til høyre for kaminen på noen mikroskopiske slopere og balanserte opp over kanten til standplassen. Verdens hardeste 5c?...

Martine er alltid fornøyd på standplass

Resten av ruta var straight-forward med skikkelige riss og jeg angret nesten på at racket lå igjen nede i bilen. Det bør forresten nevnes at det var mye grønt oppover veggen. Noe botanikeren satte stor pris på :)

Siste taulengde var cruxlengden, 6a men dette merket vi ikke så mye til. Føreren advarte mot løs blokk helt i toppen av denne og dette stemte godt. En 150kilos klemblokk vippet frem og tilbake i topprisset og det var med nød og neppe vi unngikk denne.

Etterhvert ble det fryktelig varmt og da vi endelig toppet ut etter 4 timer var det deilig å dele hele 0,5 l vann som vi hadde slept med oss. 3x solide rapellfester sendte oss ned til dalbunnen igjen, og etter å ha gått endel enkeltruter etterpå stakk vi ned og testet bademulighetene. 17-18 grader i vannet, de lokale ristet på hodet av oss.

Luftig

Martine slapper av på toppen 

Yes I am

Høy joikafaktor på Stup Kuk. Nydelig pillar

Ned i det grønne

Brr

Brr #2

Siste dag kom, men det forventede regnet lot vente på seg. Martine ville gjerne lede litt igjen og hun fikk gått 4-5 ruter før det startet å bøtte ned. 

5c

I godt driv

De siste timene før hjemreise tilbrakte vi i Trogir, en historisk og vernet by med flotte bygninger & trange smug. Mye nordmenn i gatene som sjekket hvilken pizzabule som fikk best karakter på Tripadvisor på Iphonene sine, overhørte mange samtaler om klaging på været. "Dette skulle jo være sydentur". Skal dere til syden i oktober, reis til Hellas eller Kanariholmene...

Gammel men fungerende klokke



Trange gater

Paklenica var en bra klatredestinasjon med mye god og billig mat (prøv makrellen, den er nydelig) og mye bra klatring. Vil du ha lange ruter og liker runouts er dette plassen for deg, Anbefales!

Husk dunjakke!


mandag 7. oktober 2013

Bildebrev fra høstferie i Kroatia - Paklenica del 1

Ein kletterführer


Ett like sikkert høsttegn som at bladene på trærne blir gule og detter ned er at undertegnede & Martine skal på klatreferie i høstferien. I år var valget enkelt, de fleste klatredestinasjoner i Europa har vi allerede besøkt og Kroatia var ett av de få stedene vi ikke hadde vært. Med hyggelige restplasspriser fra Apollo var det bare å hive seg rundt og reise ned til den "nye Solkysten" ifølge sydenveteraner. Kanskje også greit å unngå hordene på Kalymnos på denne årstiden.

Første klatredag ble i Omis, en liten by like ved Split hvor vi landet kvelden før. Mange og relativt fine ruter, med gratis fører på nett (www.omisclimbing.com) var dette en grei start på ferien. Fikk også bekreftet en gang for alle at jeg ikke kan klatre tufa. Overhode ikke... Ikke gjør det igjen, noensinne.

Morsom start på en rute. Dog noe blasfemisk?..


Martine topptauer på en laaang rute, 6a.

Noen tyskere lurte på om jeg kunne henge opp topptau for dem. Svarte ja på en betingelse: Si til alle i Germania at bobiler nå er VERBOTEN i Norge.

Etter en lang dags klatring kjørte vi til en liten restaurant langt oppi gokk og fikk servert kanskje den beste biffen jeg har smakt noensinne. Stedet heter Kremenko, stikk innom hvis du er i området. Billig var det også.

Restauranten var bygd inn i fjellet.

Så var det tid for Paklenica, Kroatias mest kjente klatredestinasjon. Dette er en lang dal med masse vegger på hver side, men domineres av den 400m høye nordveggen på Anica Kuk. De fleste fjell i Kroatia heter forøvrig kuk. Med stor sans for underbuksehumor var føreren riktig fornøyelig lesing.

Inngangen til parken

Nok om det, vi startet rolig med cragging på bakkeplan før første multipitch ble Domalski, 6a 4 tl på Stup Kuk. De fleste rutene i Paklenica er boltet på en eller annen måte, men boltebudsjettet har ikke vært av de høyeste. Opp til 10 m runouts ser man ofte her, derfor er det lurt å ha med ett lite rack sånn i tilfelle...
Ruten var veldig flott med eksponert klatring på en pillar. Kan anbefales på det sterkeste. Terningkast 5!

Morsom introlengde

Martine følger på med tyskere i hælene.

Utrolig kul sistelengde med "riller"

Nordveggen på Anica Kuk skimtes..

2 kjappe rappeller ned

Neste dag var det tid for en skikkelig gromrute, nemlig klassikeren Mosoraski, 6a, 10 tl på Anica Kuk.
Dette er visstnok en av de mest kjente og fineste rutene i området og jeg kan trygt si at den skuffet ikke. De første 4 taulengdene var kanskje vel mye "fjellklatring" men som botaniker er jo mottoet "jo grønnere, jo bedre" gjeldende. Boltingen var frisk til tider med 8-9 meters runouts, men beholdt kammene i selen på hele turen. Cruxlengden og høydepunktet var ett 30 meters sammenhengende dieder med nydelig laybacking før ruten ble avsluttet med noen lettere femmerlengder. Brukte ca 6 timer på klatringen i makelig tempo, pussig nok hadde vi ingen i hælene denne dagen..

Liten tvil om hvor innsteget er..

Ruta følger pillarkanten

Standplass i det grønne

Litt luftigere etterhvert.

Fast og fin kælkstein

Introen til cruxlengden

Diederet unnagjort

Men ikke like fast overalt..

Uttopping på 10 tl. Opp til sola...

1 time retur via toppen på Anica Kuk.

Nordveggen. Svære saker.



Del 2 kommer i løpet av uka!