Alpin Klatring: Memurutinder & Steinhaugen

Memurutindene og Steinhaugen (Norges stusseligste topp over 2000 m) var målene etter alle de flotte turene vi hadde i Sunnmørsalpene. Tidlig avgang fra Spiterstulen hvor Geir Arne ventet på oss.

Værmeldingen var knallbra, og det ble fort varmt oppover Visdalen.

Veoskardet

Det var som vanlig knallhardt oppover Veoskardet så skiene havnet fort på sekken.

Memurutindene

Vi manglet Memurutinden V.0 fra en tidligere tur så vi ruslet først bort dit via ryggen og til en forhøyning som var knapt 10 m.

Martine på vei tilbake fra V.0

Vel tilbake ved Store Memurutinden var det på med skiene på sekken igjen og vi fulgte ryggen fra Vesttoppen til Østtoppen. Ryggen var grei skuring med et og annet klyvepunkt hvor skiene insisterte på å rive med seg det som fantes av løsgods.

Vesttoppen i bakgrunnen

Martine & Geir Arne ville ha tau ned denne hammeren

Artig hammer underveis

Siste opptak før Østtoppen

Vi ser bortover ryggen

Vel fremme på Østtoppen var klokka bare 17.00 og vi bestemte oss for å ta med Austre Memurutinden & Steinhaugen.

Austre Memurutind midt i bildet

Grei klyving ned til breen før vi satte igjen skiene til venstre på bildet over og skrådde opp på ryggen opp til Austre. Været var fortsatt knallfint, men sola begynte å bli faretruende lav.

På vei opp til Austre Memurutinden

Memurutind Ø2 til høyre, Steinhaugen er den lille grushaugen til venstre

Martine & Geir Arne rappelerte ned til sadelen mellom Austre og Ø2, jeg gikk som vanlig etter med tauet og vi ruslet i samlet flokk bort til Ø2. Nå hadde skumringen for alvor satt inn og jeg visste at vi ikke kom til å rekke opp til breen igjen før det ble mørkt. Ruta opp igjen sa seg selv, så det skulle nok gå greit selv om Martine var noe skeptisk og sliten.

Ø2, Blåbreahøer og Surtningssue i bakgrunnen

Vi prøvde å være effektive de 200 høydemeterne ned til Steinhaugen men da mørket begynte å sige på gikk det tregere enn forventet og vi stod ikke på "toppen" før nærmere kl 20.00.