Alpin Klatring: Raftsundet dag 1: Vestre Svartsundtind & Svartsundtindtraversen

Dato: 6.9.14
Tur: Vestre Svartsundtind & travers bort til Store Svartsundtind

Pga en travel sommer har jeg ikke vært i Lofoten i år, men nå på tampen av sesongen kom det endelig en godværshelg og da var det bare å hive seg rundt til Raftsundet og "de glæmte tinder". Toppene som skulle til pers denne gang kom jeg over ved en tilfeldighet da jeg satt og bladde i noen gamle årbøker fra DNT på "klubhytten" i Hurrungane.

Inspirasjon!

I årboka fra 1922 fant jeg en artikkel av Schjelderup som ikke var tatt med i noen av Klubens årbøker. Der beskrev han to topper som virket meget krevende, og dette kunne jo fort være potensielle kandidater for en ny utgave av topp10-listen!

Planen for dag 1 var Vestre Svartsundtind (899 moh), på kartet feil angitt som Sukkertoppen. Denne ble førstebesteget av Schjelderup & co i 1922 og har muligens ikke hatt besøk siden den gang. Han beskrev klatringen som vanskelig og luftig, og etter turen til Trakta for noen år siden var det ingen tvil om at dette som regel er ekte saker. Undertegnede og Kristian fikk båtskyss inn til Grunnfjorden tidlig morgen (i 1922 måtte de ro selv og snart kikket vi opp på tinden som "lutet over Grundfjorden".
Den virker noe avvisende og fullt rack & dobbelttau ble lagt i sekken. Vi fulgte en sti på høyre side av Grunnfjordvatnet før vi svingte opp gjennom bregneskogen som rakk oss opp til armene.

Bregnene var også tallrike i 1922

Gamlekara beskrev ruten videre "op til ett hakk i østeggen etter å ha sparket os opp en bratt fonn", det var godt synlig fra stenura og vi jobbet oss opp renna som var snøfylt i 1922, nå var det stort sett bare grus og stein. Etter en liten halvtime stod vi endelig opp i hakket og så rett ned i nordveggen på tinden. En mosefylt renne viste seg til venstre, dette var nok deres vei til topps. "En brat rende skar seg op til eggen, noen plasser overhengende, men med skulderhjælp lot den seg forcere."
Renna så rimelig grei ut, men eggen til høyre virket mer ryddig så vi fulgte den til en liten svaplate. Kristian delte ikke helt min begeistring for usikret moseklyving så jeg slang ned tauet til han. På svaet som også var rimelig mosegrodd måtte jeg fokusere litt, men klarte å dra meg opp sidelengs like under toppen. Kristian fulgte etter med god gammeldags armgang på tauet og snart stod vi på toppen og beundret utsikten. Vanskelighetene lå nok rundt 3+/4- så dette var nok ikke en kandidat for Norges vanskeligste topper. Vi bygde litt på varden og startet returen. Jeg benyttet anledning til å klatre ned sydeggen som Schjelderup fulgte til topps. "Veir og vind hadde gnaget og sprængt ut en slags grund rende. Opstigningen her som i virkeligheten foregaar ute i væggen over Grundfjorden er noget av det luftigste og vanskeligste jeg har været med paa". Ser for meg at dette nok var spennende med spikerstøvler, men rimelig greit med myke fjellstøvler.

Klatret opp til Kristian igjen før vi mekket rapellfeste og returnerte til skaret via 1*60m rappell.

Traversen videre til Store Svartsundtind virket fristende, selv om vi ikke visste om det var mulig å få gjennomført. Dagen var likevel ung og vi ble enige om å gjøre ett forsøk. Det var rimelig enkel klyving via moserenner og enkelte sva før vi kom ned til ett lite hakk halvveis på ryggen. Der trakk vi litt ut til høyre på ryggen og jeg ledet opp en 40 meters kamin, rundt grad 4. Underlaget var særdeles levende her, alt jeg tok i datt ned så det var spennende nok. Videre opp til selve stortoppen var en parademarsj med mye finere klyving. Etter noen timers innsats stod vi endelig på selve Stortoppen og kikket sørover mot Brakettindene, Trolltinden & Rulten i det fjerne. Ett fantastisk syn.

Returen gikk samme vei, men halvveis fulgte vi en grusrenne sydover og avsluttet med en 20meters overhengende rapell før vi kunne ta beina fatt gjennom litt steinur før den velsignede bregneskogen åpenbarte seg. Etter en times jungelbaksing stod vi endelig ved teltet igjen, hvor Kristian fikk seg en overrraskelse. Han hadde feilberegnet flo&fjære og sekken hans med soveposen var full av vann.
Heldigvis hadde vi med dunjakker så natta ble ikke altfor kald for stakkaren...

Jeg hadde nok forventet mer motstand på Vestre Svartsundtind med tanke på andre bestigninger gjort av gamlekara, men det var uansett en flott tur i et rimelig utilgjengelig område. Kanskje vi var de første som traverserte hele ryggen?...