Kveldstur på Hamperokken

Dato: 15.9.14

Tur: Hamperokken (1404 moh)

Gjesterapport fra Hannah Vickers som var med på tur.


Tidlig på søndag (altså kl.2) fikk jeg en sms fra Signar som lurte på om jeg hadde noen turplaner. Det skjer ikke ofte at jeg får sms-meldinger om turplaner så sent på natta og særlig ikke fra folk jeg ikke har møtt før. Men det var hyggelig likevel.

Høstfarger og kveldssol. Den beste kombinasjonen Tromsø-natur kan tilby.

Jeg hadde allerede lagt en løs plan med noen turkompiser, men svarte på meldingen uansett. Kanskje jeg ville finne ut om han hadde noen fristende turforslag. Jeg fant ut at han tenkte å ta en kjapp tur opp Hamperokken eller klatre, men siden jeg var trøtt etter en fest på lørdag kveld var jeg ikke veldig gira på noen aktiviteter som beskrives som ‘kjapp’, uansett hvilket fjell det var. Da ble neste anledning på mandagen etter jobb og etter en helg med skuffende høstlig vær var det endelig meldt sol og det var ingen grunn til å ikke komme seg ut på tur.

Signar nyter den flotte utsikten over Ramfjord.

Litt løping i skogen

Men nå er solnedgangen rimelig tidlig på kvelden og jeg var litt skeptisk til å dra på en Hamperokken-tur i mørket. Det er spennende nok å gå turen når det er daglys.
‘Vi tar med hodelykter! Blir kult :)‘ kom sms-svaret tilbake.

Allerede var det masse entusiasme for turen. Mmm. Kanskje jeg tenkte meg. Fortsatt usikker. Men, forslaget hørtes artig ut og det ville bli litt kult å oppleve Hamperokken på en annen måte… ikke sant? Da ble etterjobbsturen avtalt. Og jeg fikk nok en påminnelse i løpet av mandagen om at vi hadde en turavtale: ‘Været virker lovende, dette blir bra’. I tilfelle at jeg tenkte å glemme’ det, selvsagt. Vi møttes litt etter kl.16.30 på Coop i Tromsdalen og etter å ha hilst på hverandre (og etablert at jeg er noe høyere enn tidligere forventninger) kjørte vi til Ramfjord. Det var litt etter kl.17 da vi begynte å gå og en bra temperature for fjelltur. Veldig behagelig å gå i shorts og en tynn topp.

Vi fulgte en slags sti opp skogen og gikk i et overraskende komfortabelt tempo. Jeg hadde egentlig regnet med et nesten-løpetempo så det var en lettelse å gå i et helt vanlig gåtempo. Samtalen gikk lett og snart hadde vi kommet fram til et lite myrområde uten sti. Krysset en bekk eller to her og der og fortsatte opp Middagsaksla. Høsten i Tromsø er virkelig den vakreste årstida synes jeg. Fjellet dekkes med varme farger og kveldssol gjør det enda mer nydelig. I dag var det ikke noe unntak og bildepauser var en must. Bortsett fra to andre folk som var på turen ned, møtte vi ingen andre på fjellet. Fikk høre om at det var litt nysnø i høyden – litt spennende å tenke på at vinteren nærmer seg igjen!

Starten av eggen

Fra toppen av Middagsaksla var mesteparten av høydemeterne unnagjort og endelig kunne vi kose oss med en fin utsikt mot selve toppen og litt klyving langs en flott fjellrygg i en utrolig vakker solnedgang. Til tross alle herlige solnedganger jeg har noensinne sett var det fortsatt masse wow-faktor med å se en skikkelig oransj sol forsvinner bak Tinden. Snøen begynte å vise seg frem på ryggen og uten sol ble det betydelig kjøligere. Kanskje litt frisk for å fortsette med bare shorts på beina. ‘Har du vurdert å ta bukser på deg?’ Det var litt pinlig at jeg ikke hadde tatt med ekstra bukser i sekken og måtte låne et par fra Signar (dette gjorde jeg siden jeg hadde forventet et skikkelig høyt gåtempo og ville bære minst mulig vekt i sekken min). Etter en liten klærskiftpause var det ikke så mye igjen. Toppen virket ganske nært og jeg gledet meg til å komme opp før det ble mørkt.

Nydelige farger overalt!

Heldigvis (og kanskje tilfeldigvis) endte vi opp på en veldig enkel variant til toppen, ikke ruten jeg husker fra alle andre turer jeg har gått til Hamperokken. Tidligere har vi gått rett opp en slags renne på venstre siden av en rygg rett under toppen men i kveld fulgte vi noen fotspor i snøen som førte oss opp til høyre siden av denne ryggen. Her var det nesten ingen løse steiner og mye bedre å gå mener jeg. Denne varianten følger ryggen litt lenger opp og herfra får man fantastisk utsikt øst-, sør- og vestover. Dessverre fikk jeg tatt noen bra bilder etter at sola forsvant. Ikke så flink til å ta bilder i mørket jeg. Og så var det bare et par meter med klyving igjen og vi var plutselig på toppen rundt kl.20. Og det var ikke så mørkt som jeg fryktet. På toppen tok vi en velfortjent popptarts-pause, signerte turboka og tok på oss litt ekstra klær og hodelykter. So far so good. Jeg angret ikke at jeg ble overtalt til å være med på turen i kveld.

Siste biten opp til toppen

På eggen like under toppen

Nesten oppe

Siden det blåste litt på toppen var det ikke så veldig koselig å være der lenge. Hodelytene slås på og vi er i gang med turen ned. Gikk forsiktig ned ryggen, krysset over til venstre siden og fulgte samme spor som på turen opp. Snart var vi tilbake på eggen igjen. Vi vurderte om vi ville gå den raskere veien ned vestsida til Litleskaret eller følger samme ruten tilbake. Vi gjorde det siste. Lettere å navigere og mye artigere enn å slite i steinur. Turen tilbake langs eggen gikk veldig fort og så var vi tilbake på Middagsaksla ved starten av ryggen. Litt klærskift igjen før det vare bare gåing ned til skogen. Alt virket overraskende enkelt og artig. Men etter ca. 10 minutter fra toppen av Middagsaksla oppstod den eneste minikrisen. Hodelykta mi plutselig sluttet å fungere. Plutselig forsvant hele 900 lumens. Nei tenkte jeg, dette må være bare tull. Kanskje det var en kabel som hadde blitt løs. Prøvde å koble ut batteriet fra lampen og koble inn begge deler igjen, men det skjedde ingenting. Ååå herregud. Det var dumt at jeg ikke hadde sjekket batterinivået siden vinteren. Men nei, vent – jeg husket at jeg hadde fortsatt en backup hodelykt. Da får jeg slappe av. Alt skal ordne seg. Dessverre var backupen en håpløs sak og lys fikk jeg ikke.

Toppen

Ny strategi? Heldigvis var det fortsatt lys fra Signars hodelykt så det ble bare minikrise i kveld. Kunne fått en veldig interessant avslutning på turen hvis vi begge gikk tom for lys. Tok litt mer tid, men jeg klarte å følge lyset fra hans hodelykt uten å snuble altfor mange ganger på noen steiner som lå i veien. Det virket som om vi var lenge i skogen, men vi fant en brukbar rute gjennom alle trær og ved å følge GPSen kom vi ut av skogen nesten rett ved siden av bilen ca. kl.22.30. Denne turen var en kjempeartig måte å tilbringe en mandag kveld på, så takk for turen Signar – veldig bra forslag og morsomt selskap!

Retur