Alpine Skyline

Alpine Skyline

fredag 5. april 2013

Test av The North Face Patrol 34 topptursekk

I påskeferien fikk jeg anledning til å teste The North Face Patrol 34 topptursekk og her er min vurdering av sekken.

Produktinformasjon:
TNF markedsfører denne sekken som en lett, slitesterk og teknisk sekk med innovative løsninger for toppturer både med ski og snowboard. Den er laget i Bombastic-nylon som også brukes i airbager på biler, dette skal ifølge North Face være nesten umulig å ødelegge. En rekke smarte løsninger er på plass, blant annet stegjern/skifellepose under sekken, utvendig rom for spade og søkestang (hvor huskeliste på toppturer er printet på innsiden av lokket), stor sideveis åpning og oppdaterte/forsterkede ski/snowboardfester.

Patrol 34 med 50cm isøks.
I Bruk:

Komfort: Jeg opplevde sekken som meget behagelig å bære. Myke skulderstropper og akkurat passe polstring i ryggen og hoftebelte gjorde at sekken var komfortabel selv om den var fullastet med klatreutstyr og tau. Ett ankepunkt var justeringen på skulderstroppene. Ved tung last opplevde jeg at remmene gled sakte ut av plastklemmene og jeg måtte etterstramme hver halvtime. Irriterende, men ble løst enkelt med litt tape rundt remmene. Dette bør likevel utbedres.

Tekniske løsninger: Løsningen med lomme under sekken til stegjern/skifeller var jeg meget fornøyd med. Spesielt i vårsnø blir fellene klissvåte på vei opp, og hvis man skal gå flere topper samme dag er det veldig greit å ikke ha fellene i samme rom som dunjakke, mobil, kamera etc etc.
Den store utvendige lommen med plass til spade og søkestang var også praktisk, selv om den kanskje tok bort noe av totalvolumet.

Stor utvendig lomme

Jeg var også fornøyd med muligheten for å åpne sekken fra siden selv om denne glidelåsen kanskje kunne vært plassert lenger ut på sekken og ikke inn mot ryggen. Det er likevel mulig å få ut feks hjelmen fra bunnen av sekken gjennom sideåpningen.
Hoftebeltet har en praktisk lomme til kamera/gps, på andre siden er det nylonstropp til sikringsutstyr. Denne kunne gjerne vært avstivet som på klatreseler.
Festesystemet til ski fungerer utmerket, skiene sitter godt selv ved klyving/klatring. Det tar kort tid å feste/løsne de, og klipsene er mulig å bruke med hansker. Et stort pluss når det er kaldt.


Skiene satt godt under alle forhold

Inni sekken er det en egen lomme til drikkesekk, men skulderstroppene har desverre ikke noe eget feste til slangen, denne tres gjennom en nylonreim og må legges innenfor skulderstroppen ved når du skal kjøre ned igjen. Hvis ikke flagrer den rundt og kan kan hekte seg fast i trær etc.
Sekken har en stropp for isøkser, dette gjøres etter twist & turn-metoden. Har du øks med tverrblad går det greit, men økser med hammer sitter ikke like godt. Det hadde vært ønskelig med to øksefester. Er øksen din 55 cm eller lenger sitter den meget godt, kortere økser kan fort gli ut av festet.


Slitestyrke & vekt: Jeg brukte sekken relativt hardt og lesset på den ski, nyfilte isøkser og stegjern uten beskyttelse i lommen under sekken og fabrikatet viste ikke tegn til slitasje. Imponerende! Dette går imidlertid litt på bekostning av vekt, det fins lettere sekker enn Patrol 34 med sine 1450 gram.


Oppsummering: En gjennomført og solid sekk, men litt småpirk gjør at den ikke oppnår toppkarakter.



Plusser:
Solid,  god bærekomfort og mange smarte løsninger

Minuser:
Vekt, isøksfestet passer ikke alle økser like godt, remmene glir gjennom klipsene ved tung last.




torsdag 4. april 2013

alpinklatring.blogspot.com = www.alpinklatring.no

Til alle lesere:
Nå har jeg endelig anskaffet domene så den nye adressen til siden er:

www.alpinklatring.no eller enkelt og greit:
alpinklatring.no

Du blir inntil videre videresendt til alpinklatring.blogspot.no


onsdag 3. april 2013

Sydvesteggen på Blåtind

Etter pudderbonanzaen på Sandegga var det på tide med alpinklatring igjen. Sydvesteggen på Blåtind var nevnt som "en av de vanskeligste rutene på Sunnmøre" i en gammel klatrefører for området. Det vil si ca grad 4, 4-5 taulengder., heldigvis har det skjedd en del siden den gang. Tidlig start fra Sæbø sammen med Martine, Jostein, Frank og Helge. Sistnevnte skulle klatre med meg mens resten skulle gå opp på baksiden og møte oss på toppen. Som vanlig varmt og strålende solskinn...


Oppstart


Jeg og Helge prøve å holde ett høyere tempo opp flanken til innsteget, men svetten fløt i varmen og vi droppet 6-giret. Ingen vits å svette i hjel, dagene er lange i påsken og vi skulle ikke ikke gå flere topper den dagen.



Vi svetter oss oppover, eggen til venstre

Høyt oppe i flanken skilte vi lag, Martine & Co gikk rett opp mens Helge & undertegnede dro ut mot venstre. Eggen var ikke til å feil av, ca 200 høydemeter nokså bratte saker.



Det bratner til

Racket opp og jeg tok første taulengde. Den var relativt enkel med noen opptak på treertallet, mye slushsnø i rissene gjorde at jeg stort sett droppet sikringer. Latskapen ble fremtredende i varmen...


Miks av beste sort

Helge tok andre taulengde som ble betydelig brattere. Han holdt godt ut til venstre, satte noen linkcamer her og der og svingte brått ut igjen på pillaren rett over meg. "Spennende" hørte jeg stadig vekk, når Helge kommer med slike utsagn er som regel klatringen fin.


 LVTDRM

Helge på stand


Ny switch og jeg fikk cruxlengden. Den var knusktørr og jeg tenkte i mitt stille sinn at svasko hadde vært på sin plass. Men randostøvler, stegjern og isøks forble redskapene, skal man trene på tørrøksing/drytooling så var i hvert fall dette tørt nok.


Tørt og fint

Heldigvis hadde jeg med monopoint-jerna og det var faktisk veldig greit i de vertikale rissene som fulgte hele taulengden. Etter ca 10 meter vedvarende vertikal klatring kom høydepunktet, kilte den ene øksa inn i ett mikroskopisk riss opp til venstre og vippet meg opp på en ny plattform via en skikkelig fotjam hvor dynafitplasten fikk kjørt seg. Fantastisk morsom klatring, tørrøksing er virkelig i skuddet.


Stand med Linkcams er gull

Herligt herligt


Fra plattformen kom jeg opp på en smal rygg hvor siste taulengde åpenbarte seg. Den så relativt grei ut med en del blokkoppstablinger, kanskje noe løst. Kunne nok dratt ut min taulengde, men Helge var nok keen på en taulengde til. Martine & co vinket til oss fra sadelen, de hadde returnert og startet nedkjøringen. Ingen velkomstkomite på toppen altså...

Siste taulengde


Som ventet var blokkene noe løse, Helge mantlet etter beste evne og de ble utrolig nok liggende. Siste opptaket før toppkrona var eksponert og dårlig sikret, det endte med at han vippet seg opp sidelengs og dro seg over kanten med stegjerna først. C-momenter av høy klasse!
Jeg kom etter og storkoste meg over blokkene, benyttet anledningen til å sende ut noen løse steiner i retning Volda.

Stabel på stabel

Helge charger på

Skyggen kom sigende ned over flanken under oss, og vi løp ned til skiene for å få kjørt ned før slushen ble til papp. Vi rakk det med minst mulig margin og hadde en super nedkjøring helt ned til bilen.

Sunnmøre er paradis i finvær!

                                                                   Kveiling på toppen