onsdag 25. mai 2016

Austabotntraversen "Vinter"

Dato: 28.4.16
Tur:Vintertur i Hurrungane

Som en og annen har fått med seg har jeg tidligere rundet alle 2000meter-toppene i Jotunheimen og gått alle traverser av betydning på vinterforhold i området. Den eneste jeg manglet var kanskje rosinen i pølsa, traversen over Austabottindene.

Dette kalles visstnok en "kamvandring" i Sverige.



Skulle jobbe på High Camp Turtagrø og da passet det jo perfekt å ta med denne på turen.
For å logge en vinterbestigning måtte man nok vært tidligere ute, men rapportene sa at det var mye snø i Hurrungane og da får beskrivlsen vinterforhold være bra nok.

Vi ankom Turtagrø klokka 2 om natta til ferdig oppslått telt med luksussoveposer (tusen takk til Mammutgutta) og startet sånn passe tidlig dagen etterpå. Yr meldte om variert sikt/vær, men det er jo ikke noe nytt i dette området akkurat. Det gikk fort opp til Vestre Austabottind før tauet ble tatt frem.
Vi byttet på å lede over den relativt smale eggen som var dekket med snø/skavler og klyvingen ble riktig morsom, eksponert og luftig. Lett klatring opp til Pinakkelen hvor rapellfestet var smeltet frem. Videre opp til Søre Austanbotntind ledet Emma an på fortreffelig vis. Jeg vet ikke om vi er i dårlig form, men pusten gikk forbausende hyppig opp til denne når vi satte opp tempoet. Dårlig akklimatisert til å løpe opp en topp på 2100 meter kanskje?...

Nedklatringen til skaret før Austanbotntinden V.0 (peakbook-definisjon) var også noe utfordrende men snøen satt ganske greit selv om hengeskavlene krevde litt forsiktighet.

Opp til V0 kunne vi enten traversere ut til høyre og klyve opp snøbakkene eller gå eggen rett på. På sommerføre gradert 5- såvidt jeg husker. Emma tok første taulengde og suste opp 50 meter via noen bratte opptak, rundt m4ish før vi byttet plass i den skarpe enden av tauet. Jeg fulgte eggen videre via en liten kamin og toppet ut på V.0 noe svett i luggen. Solid M4klatring med en klatreøks og en klassisk øks (type rett skaft) var noe annet enn doble Ergos som jeg har blitt bortskjemt med i vinter. Nåvel, opp kom man og Emma fulgte på med stjerner i blikket. Rett og slett glimrende forhold, snø, is og tørr stein.

Rasket med oss Store Austabottind før returen over Vestre med nedkjøring i flatt lys som ble dagens crux.

Rakk siste bordsetting på Turtagrø hvor vi feiret turen med nydelig mat og drikke.



Sola var med oss på starten av dagen. 

Opp mot Pinakkelen

Emma økser seg oppover

Rapell fra pinakkelen

Vigdals sva. Evt snøsva. 

Store Austabottind i bakgrunnen

Tilbakeblikk

En sådan staselig tur kan man ikke klage over?..

Emma på første taulengde opp mot V.0

Undertegnede knoter seg oppover. 

Endelig på V.0!

Retur mot Vestre Austabottind. 

Lett oppover her. 

Dagens tur i panoramaformat. 

Besøkte Klubhytta

Mammutstand sett fra matsalen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar