Ifølge Kugo som kjenner fjellene i Troms bedre enn de fleste skulle Anderstind som ligger nord for Store Lakselvtind være en av de vanskeligste toppene i fylket, hvor letteste vei opp skulle by på firerklatring. Dette måtte selvsagt sjekkes ut og Øystein ble med på tur. Målet var egentlig å gå hele Lakselvtindtraversen.
Sola skinner alltid i Lyngen.
Halvtidlig oppstart fra Tromsdalen, og vi ankom Lakselvbukt sånn passe tidlig. Vinden var frisk på toppene, så den opprinnelige planen om å følge ryggen hele veien ble skrinlagt. Vi satset heller på å følge ett rennesystem oppover vestveggen og skrå ut til venstre og toppe ut via nordeggen.
Det gikk fort oppover på skarpt føre og snart stod vi nede ved inngangen til renna vi hadde sett oss ut. Snøen gikk fort fra hard skare til pudder og det ble mye tråkking oppover, men akkurat så slakt at det ikke var noe særlig bruk for øksene Etter å ha skiftet renne ett par ganger stod jeg like under ett opptak før vi kunne ta oss opp på eggen og brukte litt tid her. Det var like dårlig hold i snøen som det er karbohydrater i matpakka mi og det sier litt. Etter mye baksing ble det til at jeg hoppet opp på kanten og kavet meg over. Øystein fulgte på stramt tau og jeg tok fatt på nordeggen. Ved første øyekast virker den plastret og alt var bare fryd & gammen, men første øksehogg gikk rett igjennom 10 cm sukkersnø og rett i steinen. Prøvde meg frem her og der, men akkurat samme elendighet overalt. Hadde med lite utstyr til å drytoole hele eggen, og vi rappellerte litt ned igjen og kom oss inn i renna som følger "normalruta" til topps. Vel oppe der holdt Øystein i tauet mens jeg sjekket ut vanskelighetene. En liten skåtravers på løs snø før jeg endelig kunne se hammeren som jeg fort kjente igjen fra Kugo sine bilder. Klemte meg opp en liten tørr kamin, og kløv greit til topps. Vanskelig å gradere, men rundt grad 3 kanskje?...
Øystein kom etter og vi tok oss en lang pause på toppen. Ble fort enige om å droppe resten av traversen.
Det var helt blikk stille og utsikten var som vanlig upåklagelig. Klatret ned igjen da ettermiddagssola begynte å varme, og gjorde oss klar til å kjøre ned. Skiene/brett ble satt igjen der klatringen startet, og ifølge Lyngenføreren skulle det være 50 grader ned her. Vel vel, bratt var det ihvertfall, men nedkjøringen var intet mindre enn fantastisk. Siden bilder/video taler mer enn tusen ord skal ikke det utdypes mer. Etter ca 1000 høydemeter nedkjøring stod vi ved inngangen til renna og ga skikkelig gass ned til bilen på silkemyk slush.
Vet ikke om dette er kjørt før, men fikk høre at noen hadde vært her med fjellski. Om de kjørte fra "innsteget" vet jeg ikke, men uansett en voksen prestasjon med NATO-plank.
En bra dag på kanskje ett av de artigste fjellene i Troms sålangt?..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar