Rulten er kjent som "the most beautiful summit in the Lofoten islands". Vel, Ed Webster mener ihvertfall det. Massivet består av to topper hvor den østre er den høyeste med sine 1062 meter. Førstebesteget av ingen ringere enn Slingsby med følge tilbake i 1902. Planen for dagen var å repetere hans rute fra den gangen, østryggen til topps.
Det så finere ut enn det var.
Etter en utmerket overnatting på Digermulen Brygge møtte Julia, Jonas & Christian opp sånn passe tidlig. Øystein var såklart med, så vi var en solid gjeng på tur. Avgang fra Digermulen ble utsatt til kl 10.00 da det endelig lettet over Raftsundet, og vi suste avgårde i lånt båt fra D.M over sundet og inn til Rekneset. Østryggen var som forventet nokså bar, og jeg så for meg en lang dag med randostøvler over råtten snø og glatte sva. Ikke optimalt med så mange på tur, så jeg gravde litt i hukommelsen og husket en annen rute til topps via Eiterådalen litt lenger sør. Her måtte Magnar Pettersen (en av de mer aktive klatrerne i Svolvær på 50-60tallet) dra opp en stein til topps da de andre i turfølget mente at sekken hans var for lett. Båten ble dratt opp på et passende sted og vi satte avgårde oppover dalen. Skiene kom på relativt tidlig, og etter relativt kort tid så vi opp i den bratte renna som ledet opp til hakket mellom de to Rultene. Skiene ble satt igjen her og vi brøytet oss oppover renna. Like under toppen var det litt diffust hvor vi skulle, så jeg så ut ett alternativ i sydveggen. Lett klatring opp på løpende forankringer til like under toppen hvor en overhengende kamin sperret veien videre. Prøvde meg opp der, men sola hadde dessverre smeltet unna isen slik at det kun var dårlig snø på sva igjen. Etter å ha gravd en stund kom jeg frem til at det ville ta evigheter opp her med alle sammen, så vi ble enige om å prøve en annen vei. Jeg klatret ned i forveien og sjekket ruta videre mens de andre rappellerte. Jeg fulgte en renne videre oppover, og før jeg visste ordet av det stod varden noen meter over meg. Lett klatring over ett lite opptak og det var bare å sette seg ned like under toppen og vente på de andre. Julia kom opp først og vi ruslet bort til varden. De andre kom etterhvert og vi ble lenge på toppen med fotografering i alle slags positurer og etterhvert manglende klesplagg. Sånn som ungdommen lika.?..
Som vanlig uåklagelig utsikt i alle retninger, vindstille og vakkert.
Nedover gikk det fortere selv om nedkjøringen ikke var allverden pga litt gjennomslag på sørpesnø.
Etter at de tøffeste karene tok seg ett bad gled båten tilbake til Digermulen over ett blikkstille Raftsund. For å bruke en gammel klisje så tror jeg nok alle var enige om at det var en fin tur.
Small Poppa lagde video fra turen
Duggfrisk morgen i Digermulen
Den sedvanlige turstrukturen. Eller mangel på sådan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar