Alpin Klatring: Bildebrev fra høstferie i Kroatia

Ein kletterführer

Ett like sikkert høsttegn som at bladene på trærne blir gule og detter ned er at undertegnede & Martine skal på klatreferie i høstferien. I år var valget enkelt, de fleste klatredestinasjoner i Europa har vi allerede besøkt og Kroatia var ett av de få stedene vi ikke hadde vært. Med hyggelige restplasspriser fra Apollo var det bare å hive seg rundt og reise ned til den "nye Solkysten" ifølge sydenveteraner. Kanskje også greit å unngå hordene på Kalymnos på denne årstiden.

Første klatredag ble i Omis, en liten by like ved Split hvor vi landet kvelden før. Mange og relativt fine ruter, med gratis fører på nett (www.omisclimbing.com) var dette en grei start på ferien. Fikk også bekreftet en gang for alle at jeg ikke kan klatre tufa. Overhode ikke... Ikke gjør det igjen, noensinne.

Morsom start på en rute. Dog noe blasfemisk?..

Martine topptauer på en laaang rute, 6a.

Noen tyskere lurte på om jeg kunne henge opp topptau for dem. Svarte ja på en betingelse: Si til alle i Germania at bobiler nå er VERBOTEN i Norge.

Etter en lang dags klatring kjørte vi til en liten restaurant langt oppi gokk og fikk servert kanskje den beste biffen jeg har smakt noensinne. Stedet heter Kremenko, stikk innom hvis du er i området. Billig var det også.

Restauranten var bygd inn i fjellet.

Så var det tid for Paklenica, Kroatias mest kjente klatredestinasjon. Dette er en lang dal med masse vegger på hver side, men domineres av den 400m høye nordveggen på Anica Kuk. De fleste fjell i Kroatia heter forøvrig kuk. Med stor sans for underbuksehumor var føreren riktig fornøyelig lesing.

Inngangen til parken

Nok om det, vi startet rolig med cragging på bakkeplan før første multipitch ble Domalski, 6a 4 tl på Stup Kuk. De fleste rutene i Paklenica er boltet på en eller annen måte, men boltebudsjettet har ikke vært av de høyeste. Opp til 10 m runouts ser man ofte her, derfor er det lurt å ha med ett lite rack sånn i tilfelle...

Ruten var veldig flott med eksponert klatring på en pillar. Kan anbefales på det sterkeste. Terningkast 5!

Morsom introlengde

Martine følger på med tyskere i hælene.

Utrolig kul sistelengde med "riller".

Nordveggen på Anica Kuk skimtes..

2 kjappe rappeller ned

Neste dag var det tid for en skikkelig gromrute, nemlig klassikeren Mosoraski, 6a, 10 tl på Anica Kuk.

Dette er visstnok en av de mest kjente og fineste rutene i området og jeg kan trygt si at den skuffet ikke. De første 4 taulengdene var kanskje vel mye "fjellklatring" men som botaniker er jo mottoet "jo grønnere, jo bedre" gjeldende. Boltingen var frisk til tider med 8-9 meters runouts, men beholdt kammene i selen på hele turen. Cruxlengden og høydepunktet var ett 30 meters sammenhengende dieder med nydelig laybacking før ruten ble avsluttet med noen lettere femmerlengder. Brukte ca 6 timer på klatringen i makelig tempo, pussig nok hadde vi ingen i hælene denne dagen..