Nederlag på Halls Hammer

Benyttet helgen etter høstferien til en visitt i Hurrungane sammen med Martine, Coni og Helge F på Skagadølshytta. Med knallvær i vente gikk turen opp til Hurrunganes flotteste residens rimelig kjapt på fredag kveld. Lørdag skulle vi gå Midtmaradalstind fra Lavskar, både Coni og Helge manglet denne og syntes at det var skandaløst at de ikke hadde vært der før.

Som vanlig tidlig oppstart klokka 6, litt nysnø på toppene men ikke de store mengdene.

Coni med "Die Grosse" i bakgrunnen.

Etter dagens 2 frokost oppe på bandet ruslet vi ned mot Lavskar via svaene og over breen. Nesten hele renna opp til skaret var snø/isfritt så jeg droppet like godt stegjernene. Mye løst oppover, benyttet anledningen til litt anleggsarbeid så det skal være noget bedre til senere besøkende.

Flott morgen

Sesongpremiere for isøksa

Møtte to andre NTK'ere på toppen av skaret, de skulle først opp på Midtmaradalstind og så ut Dyrhaugsryggen. Jeg for min del hadde lyst å forsøke meg på Halls Hammer, og vi kløv opp til starten av eggen for å gjøre ett forsøk.

Coni følger på vei opp til eggen

Etter å ha tatt en kjapp titt på den kvasse eggen og den 2,5 meter høye svakt overhengende hammeren var det bare å dra på seg klatresko hvis jeg i det hele tatt skulle ha noen muligheter å komme opp. Eggen ut til hammeren går først bratt ned før den smalner av til knivbredde. Mye svartlav gjorde det vanskelig å utnytte noen som helst friksjon, så jeg endte opp med å legge hendene på kanten og vippe meg oppover med beina rett ut. Ikke fryktelig elegant, men det gikk nå på ett vis. 

Ned mot eggen

Så var det tid for selve klatringen. Som vi tidligere hadde sett var det ca 2,5 meter opp til kanten, men til min store "skuffelse" var den rimelig slett og begrodd. Prøvde å sette noe remedier høyt i et skikkelig rævriss som går fra bunn til topp, men de poppet uansett hva jeg prøvde på. Gjorde noen halvt/helhjertede forsøk på å hoppe opp til kanten for å så kunne vippe meg over den, men med glatt svartlav som plattform og spenst som en tepose var det fånyttes.

Defeated by The Hammer

Etter å ha holdt på en halvtimes tid var det bare å innse nederlaget og klatre forsiktig tilbake til de andre. Hva denne er gradert til aner jeg ikke, men er man 2.00 ++ på sokkelesten vil det nok være en rimelig grei affære.

Vi kom oss ned til skarbunnen og fulgte renna ned til "normalveien" i flanken som vi fulgte bortover. Noen utsatte partier her og der, ellers mye gress og mose. Møtte på våre venner som var på vei tilbake, de kjørte full stil og aidklatret opptakene. Det klirret like mye i hexene som i kirkeklokkene i Nidarosdomen. Snasent!

"Normalveien"

Mye tauverk

Da vi nærmet oss toppen benyttet jeg anledningen til å løpe bort til toppen av hammerjævelen for å sjekke forholdene. Hele kanten som jeg evt kunne holdt i var glasert med is/snø. Hadde jeg bare tenkt på å bruke isøksen over kanten hadde det nok gått greit. Neste gang...

Nådde igjen de andre og vi tuslet sammen opp til toppen. Vindstille, god tid og en varm oktoberdag i Hurrungane skjer hvert skuddår elns, derfor ble vi på toppen over en time med sol og smådupping.

Austanbotntinder i bakgrunnen

Tøff kar

Etter å ha tatt det piano tilbake mot lavskar løp Coni i forveien for å temperere rødvinen og indrefiletene til kveldens herremåltid mens Helge loset Martine ned renna ned mot breen fra lavskar på fremragende vis.

Retur #1

Retur #2

Retur #3

Dette tok sin tid og da vi kom ned på breen var sola på vei ned. Med flotte farger rundt oss ruslet vi tilbake til hytta hvor maten stod klar. Saftig indrefilet surret i parmaskinke med hasselbackpoteter elns. Nydelig var det ihvertfall, og vi rullet stappmette inn på våre residenser, klare for morgensdagens tur.

The valley

Filtereffekter

Filter #2. Roen senker seg over Fortundalsbreen