Alpin Klatring: Nordøstryggen på Møysalen

Dato: 12.9.15
Tur: Møysalen

Helg, høytrykk og "fjellets kall" sendte meg denne gangen til Vesterålen og Møysalen, nærmere bestemt nordøstryggen.

Hold on.

Christian sendte meg bilder av nordøstryggen som han hadde hatt som prosjekt siden han var guttunge. Den så tiltalende ut så da var det jo ikke noe å lure på?...

Overnattet i Øksfjord før vi suste avgårde med båt tidlig om morran til Vestpollen som ligger like øst for Møysalen . Anmarsjen var så som så med endel vått gress, myr & annet graps men forutseende som undertegnede er til tider hadde jeg med regnbukse og holdt meg tørr til vi kom opp på snaufjellet. Christian satset på tørk fra fønvinden fra øst som varmet godt, godt over 20 grader hele dagen. Etterhvert som vi nærmet oss starten på klatringen kom det frem at Christian ikke hadde gått ryggen og sannsynligvis ingen andre heller.. En potensiell førstebestigning altså. Tempoet gikk ikke akkurat ned av den grunn..

Ryggen er delt i to hvor første del ble estimert til ca 6-7 taulengder og noe løpende. Racket opp med det lille vi hadd med og satte igang. Noe vegetasjon i rissene gjorde det tungsikret men fikk skrapt/gravd unna endel med isøks/nøttepirker slik at standplassene ihvertfall var akseptable. Klatringen gikk unna i greit tempo hvor de fleste taulengdene lå rundt grad 4/5, men rutefinning var noe komplisert til tider. Vi sikk-sakket oss oppover via ett par cruxlengder på usikret sva som lå opp mot 5+/6- (?) og klatreskoene måtte på hos undertegnede. De siste taulengdene ble betraktelig brattere opp en evig lang kamin som var søkkvåt i toppen. Jeg måtte jamme meg opp sideveis med ryggsekken som en slags sikring, men med litt kreativitet går det meste bra. Vel oppe på fortoppen eller "Møyenes gjemmested" som Christian døpte den, ble det endelig tid for lunsj før veien videre ble sondert. Veggen foran oss virket fryktelig bratt og breen over den sørget for god vanning/drenering. Vi kunne sannsynligvis padlet opp hadde vi hatt med årer...

Bail var heller ikke noe alternativ så vi ruslet opp til veggen for å ta en titt. Litt ut til venstre var det litt mindre bratt med endel blokkoppstablinger, mindre vått og det virket lovende. Jeg satte igang og lirket meg langsomt oppover. Det meste man holdt i var løst og standplassen etter 35 meter var egentlig de første anstendige sikringene på lengden. Grad vil jeg si var rundt fem. Neste og siste taulengde var enda brattere og løsere, men oppi den siste kaminen kunne jeg se ettermiddagssolen lyse opp veggen rett over meg og da var det liten tvil om at vi straks var i havn. Siste opptak var litt overhengende men her holdt mosen blokkene godt på plass og uttoppingen var virkelig flott. 10 meter gange bort til sola og tropevarmen slo imot oss. Indian summer.

Fulgte ryggen opp til selve toppen av Møysalen og spiste det lille som var igjen av lunsjen før kursen ble satt nedover. Returen var dryg via begge Møysalvannene og da vi kom til bregneskogen i Vestpollen kom mørket og tåka sigende. Vi fant etterhvert båten og kjørte ut i null sikt, navigeringen gikk greit med GPS slik at skjær, holmer og kajakkpadlere fikk være i fred for oss.

Siden denne ruta/ryggen sannsynligvis (ifølge lokalkjente) ikke var gått før tenkte vi at Nordøstpillaren var ett passende navn. 11 taulengder pluss noe løpende, gradert M(mose) 5+. Klatretid ca 8 timer.

Forhørte meg med lokale entusiaster som altså mente at den ikke hadde hatt besøk, men det er vanskelig å si. Hvis noen har vært her, eller vet om noen som kan ha noe info: ta kontakt!

Ruta kan trygt anbefales og mange varianter kan sikkert gås.

Tusen takk til Christian for en god ide og en knalltur !