Lyngen dag 2: Rennekjøring på Trolltinden & Forholttinden

Våknet litt utpå morran til "fuglekvitt og hakkespætt". Helge kom også til live og etter en litt sen frokost var vi igang igjen. Sistnevnte hadde sett seg ut en flott renne mot toppen av Trolltinden (1426 moh) da de gjennomførte sin megarunde to dager før jeg kom opp. Vi ruslet opp mot Forholtbreen med den voldsomme Stortinden rett til høyre gjennom hele dalen. Jeg syns den er en av Lyngens mest majestetiske topper.

Helge med ett meget passende hodeplagg for anledningen

Fjell & fjære

Forholttinden i midten

Helge viser vei.

Etterhvert kom vi endelig til starten av renna og fulgte den oppover. Etterhvert bratnet det såpass til at skiene måtte på sekken. Jeg slet med krampe i leggene pga altfor mye klatring i det siste, og Helge tok ansvar og brøytet vei helt til toppen av renna. Ca 500 høydemeter, imponerende av den godeste Fonnum som allerede hadde to lange turer i beina.  

Nedover renna, Stortind i all sin prakt.

Vel oppe på sadelen ble det lett klyving til fortoppen på Trolltind. Skiene ble satt igjen før vi startet med dette.

Ryggen opp til fortoppen

Trolltind til venstre. 

Vi hadde vel egentlig ikke tenkt så nøye over hvordan vi skulle komme oss til selve hovedtoppen, og endte med å følge den eksponerte nordsiden i en slags spriralrute (Svolværgeita anyone?) til toppen. Hard snø/is gjorde det noe spennende med bare en øks, men etter litt forsiktig klyving kom vi greit til toppen hvor dagens første matbit ble fortært. (undertegnede snakker for seg selv her...)

Helge traverserer die Nordwand

Lett renneklyving til topps

Peace and love

Philosophicus

Retur #1

Retur #2

Etter å ha returnert i våre spor stod vi snart nede ved skiene og kunne kjøre ned. Fantastiske forhold med myk slush og etter noen minutter i himmelen stod vi snart nede ved bunnen av renna igjen. Bratthetsgrad er vanskelig å anslå, 40-43 grader kanskje?..

Dagen var enda ung og jeg hadde sett meg ut en meget lokkende renne på Forholttinden. (1365 moh).

Renna inntegnet

Vi tynte det siste ut av allerede slunkne Camelpacker og satte igang. Solen brant i nakken og svetten rant på vei oppover. Ikke ble det noe bedre for Helge som slet med fellene sine og han måtte tilslutt bære skiene til topps.

En lykkelig herremann

Fortsatt lykkelig

Ikke fullt så lykkelig...

Jeg fulgte ryggen til toppen uten større problemer mens Helge kom opp, nokså forbannet for å si det mildt.

Han fikk kjølt seg ned litt i den svale ettermiddagsbrisen og vi gikk nedover til renna for å ta en titt. Inngangen var smal og bratt (over 45 grader tror jeg), men det åpnet seg litt nedover. Det ble til at Helge kjørte ned der vi gikk opp, mens jeg prøvde meg nedover renna. Starten var noe kronglete med klink is, men da jeg kom meg over dette gikk resten som en drøm. Bratt, flott kjøring i fin slush, nok en gang. (video kommer). 

Vi møttes glisende nede på breen og kjørte nesten helt ned til hytta i den flotteste kveldssolen man kan tenke seg. Jægervatnet fikk seg nok ett besøk før vi spiste sen middag og sloknet momentant. 

Turlengden er jeg faktisk usikker på, klokken så vi ikke på i det hele tatt. 

Ruten vår, sånn ca... :)