søndag 18. august 2013

Weisshorn - En perle i Alpene

Dagen etter Matterhorn brukte vi på å komme oss fra Cervinia til Rona nedenfor Zermatt. Hadde avtalt med Sondre K. og Øyvind M. om å ta en tur på Weisshorn, og vi møttes på togstasjonen i Rona hvor stien startet. Weisshorn er noen meter høyere enn Matterhorn (4505m) og graderes noe vanskeligere (AD).
Vi bestemte oss for å overnatte på Weisshornhytta, og gikk opp på ettermiddagen. (1500 høydemeter) Det var varmt som fy oppover men siden vi heldigvis ikke bar på telt/kokeutstyr/middag ble sekken ikke altfor tung.

Vi svetter oss oppover

Vel oppe på hytta så vi til vår store glede at det var god plass og folkene der oppe var meget hyggelige. Guidemaset/jaget fra toppen rett over dalen var ikke tilstedeværende og etter en god middag sovnet vi nokså kjapt i relativt behagelige senger. Fikk aksept for å ha døra ut fra sovesalen åpen, og frisk fjellluft gjorde natten levelig.

Til Martines store glede ble det alpin start kl 02.30 etter en frokost som kanskje ikke stod helt i stil med middagen, men likevel greit nok. Jeg hadde tatt en tur oppover stien kvelden før og sett ut deler av ruten og Sondre hadde lastet ned GPS-track, så den beryktede rutefinningen som skulle være vanskelig så vi ikke mørkt på. 


Wir sprechen Deutch... genau.



Martine ser snart lyset

Det gikk overraskende fort og greit opp til eggen/ryggen som leder opp til toppen. Vi passerte endel taulag som holdt seg ute i flankene mens vi tok en mer direkte rute til starten av den lange ryggen mot toppen. Lett og fin klyving, noe løst men slett ikke så ille som fryktet. 

Vel oppe på "Frühstuckplatz", ett platå oppe på ryggen på 3914 m. tok vi en liten pause og fikk i oss litt kjærkommen ernæring, frokosten var ikke egnet for en lang dag i fjellet. Som selvutnevt Bergführer tok jeg Martine inn i tau og vi fulgte ryggen videre oppover. Den var fast og fin, ikke spesielt eksponert bortsett fra ett og annet punkt hvor man måtte passere "Rocktowers".

Siste del av ryggen

Etter effektivt tauarbeid var vi oppe på snøflanken like under toppen (ca 4300 m), og Øyvind M benyttet anledningen til å fly opp i forveien mens Martine, Sondre og undertegnede tok det piano. Vi hadde brukt kun tre timer hit og jeg så ikke poenget med å fly opp uten å ta bilder etc etc. Eller, egentlig hadde jeg ikke så mye mer å gå på....

Nydelig egg

Vi har startet på snøfeltet

Mistet øksa rett etterpå, men fikk tak i den før den rutsjet over kanten


Spreke fjell overalt

Martine setter inn 5 giret

Flott utsikt

Like før toppen gikk snøen over til ur og sva igjen og stegjern/økser ble lagt igjen før vi kløv de siste 50 høydemeterene til topps. 


Den flotte østveggen


Snart oppe, pust pes pust pes

Tilbakeblikk #1

Tiden fra hytte til topps ble ca 4 timer, respektabelt nok siden ingen av oss hadde vært der før og kunne ruten. Det var også flott å være helt alene der, de andre taulagene så vi ingenting til. Utsikten var fantastisk
mot Matterhorn, Mont Blanc, Dom etc etc. 

Slaraffenliv

 
                                                              

Mugshot

Sondre syntes det var noe kjølig

Nærområdet

Jeg og Sondre benyttet anledningen til å utforske nærområdet noe, mens Øyvind M og Martine ruslet ned til ryggen etter en relativt kort fotoshoot.

Det gikk fort og greit nedover ryggen med alpin sikring av Martine på de mest utsatte punktene og før vi visste ordet av det var vi nede på frokostplatzen på starten av ryggen.

Retur #1

 
Retur #2


Ut på den flotte ryggen igjen

Morsom klyving

Fant meg ett fint buldreopptak. Se opp for kjent fjell til venstre i bildet. 

Martine syns det er noe langt ned til høyre



Nok ett tårn i veien

Etter en kort stopp fortsatte vi ned det noe løsere partiet ned til breen, Sondre og Øyvind stakk i forveien mens vi tok det roligere og gikk samme vei ned i motsetning til de to andre som surret litt og måtte gå opp endel høydemeter for å komme seg ned.


Siste bit



Nok ett tilbakeblikk. Nydelig rygg

Vi var nede på Weisshornhytta kl 11.00, tok en dukkert i en utendørs vannanretning før vi bet tenna sammen og ruslet ned de siste 1500 høydemeterene til bilen.

Weisshornhütte

Nok en liten pause, halvveis ned. Her kunne Heidi ha bodd!

Knærne var takknemelige når vi endelig kom ned og vi vinket farvel til turfølget som skulle kjøre tilbake til Norge igjen. Kan ikke si at jeg misunte de...

Weisshorn kan anbefales på det sterkeste, mye finere, fastere og flottere enn Matterhorn! 

At "joikahælvetet" (fritt etter olsendriver...) var fraværende var heller ingen ulempe..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar