Langtur i høyden - Grandes Jorasses

Dato 16-18.7.16
Tur: Rochefort og Grandes Jorassesryggen

Noen turer tar lengre tid å få gjennomført enn ønsket. Denne turen tilhører definitivt den kategorien. Tidskrevende, avhengig av gode forhold og få dager til rådighet hver gang jeg har besøkt Chamonix. Alt var ferdig planlagt for ett par år siden men første reelle mulighet til å få gjennomført den kom ikke før nå.

Alt er stort i Chamonix.

Traversen starter ved Torinohytta og man får blant annet med seg disse toppene:

• Pointe Young (3996m) after Geoffrey Winthrop Young, a very strong British mountaineer of the early XX° century;
• Punta Margherita (4066m), after the queen Margherita of Savoia, wife of then king of Italy Umberto I°;
• Punta Elena (4045m), after royal princess Elena of Savoia;
• Pointe Croz (4110m), after Michael Croz, the great Chamonix guide who accompanied Edward Whymper in many of its climb (including the first ascent of GJ), and died in the Matterhorn tragedy of 1865;
• Pointe Whymper ( 4184m), after Edward Whymper, GJ’s first climber and celebrated XIX° century British mountaineer;
• Pointe Walker (4208m), after Horace Walker, British Alpine Club’s president, who made the first ascension of this summit.

Beta stjålet fra google 


Med ett bra værvindu på 3 dager, det meste av nysnø i høyden avsmeltet var det bare sette seg på Hellbronnerheisen over til Italiasiden og traske oppover mot Dent Du Geant og Rochefort-ryggen som må gjøres før man kommer til Canzioen (på norsk: liten blikkboks?) med tilhørende overnatting.

Emma ledet an over denne med stødig hånd og god oppdrift. Ankom blikkboksen utpå kvelden og rakk å kikke litt på linja neste dag. 5 pitcher klatring opp til grad fem opp til selve eggen som skulle lede oss videre.

En italiensk guide med gjest var allerede på plass i boksen og var kanskje ikke overbegeistret over snøsmelting frem til klokka 22.30 men men...

Vi startet en liten time etter guiden for å få med oss dagslys og unngå nattefrost hvis jeg skulle være avhengig av å klatre uten hansker. De første taulengdene gikk som en drøm, den siste til toppen av eggen var kjip. Løse steiner og blokker som ventet på en unnskyldning pakket inn i dårlig is.

Pustet lettet ut da jeg satte standplass oppå eggen og kikket videre østover. Skjønte fort at dette var større enn først antatt og at dagen kunne bli lengre enn først antatt. Tormod & Emma fulgte etter på forsiktig vis, Veien videre så mer komplisert ut og større enn først antatt og jeg ante at dette kunne bli en lang dag og natt. Ferden over traversen ble en utrolig flott og spesiell tur, over pinnakler, sylkvasse egger og snødekte sva. Med 3 stk i taulaget gikk det naturlig nok heller ikke i ekspressfart. Da natta kom sigende på kom vi opp til Pointe Croz og hadde enda mye igjen av turen. Etter en kort rådslagning ble vi enige om å kjøre på. Månen lyste opp overalt, helt blikk stille og hodelyktene var egentlig ikke veldig nødvendige.

Ca kl 03.00 stod vi på toppen av Pointe Walker og nøt øyeblikket og utsikten. Endelig var turen i boks, da gjenstod bare ca 3000 høydemeter retur ned mot Courmayeur.

Stakk innom Boccalattehytte for en høyst nødvendig Cola og kom ned til Courmayeur utpå dagen med tørste ganer, tomme mager og såre knær. Måtte haike tilbake til Cham fordi vi ikke hadde med pass, noe man må ha for å ta buss her i disse terrortider.

Turen var lengre enn antatt, noe løs til tider (og ingen mose som kunne binde det sammen), men ellers intet å klage på. Anbefales!

Fotos: Tormod, Emma og undertegnede 

Rochefort-ryggen

Oppstart fra Torinohytta. 

Ikke akkurat Operasjon Dagsverk foran oss. 

Kjempetanna står som en påla.

2-3 pitcher miksklatring opp til Dome Rochefort

Emma leder an. 

Mer moro på ryggen videre mot Canzioen. 

Ryggen ble litt villere etterhvert

Det morsomste partiet på dag 1. 

Den nest siste av 4-5 rapeller ned til blikkboksen

Lettest å rappe ned denne siden. Borrede anker. Fysjom. 

Aiguille Verte & Emma i kveldsmodus

Middag på Canzioen



Grandes Jorasses-ryggen

Ett par taulengder opp på svaene. Fiiiiin femmerklatring. 

Siste taulengde opp til eggen. Den var fæl. 

Emma koser seg på det som var av fast fjell. 

Hmm. Hvor går veien tro?

Tormod jubler på Pointe Margeruite

Hans utsikt. 

Vi durer videre. 

Eggen ble latterlig smal her. 

Vel nede fra eggen. Oppover igjen .

Kvelden smyger seg på. Rene grustaket her. 

Men vi klagde ikke. 

Snøeggen ned fra Pointe Croz. 

Ned fra Pointe Whymper

Pointe Walker. Endelig! 03.00 eller noe sånt.