Vinterbestigning av Storen

Gjesterapport fra Martine:

Mandag kveld …. februar 2014:

Signar: ”Hvilken topp har du mest lyst til å vinterbestige”.

Martine: ” Nei.., vet ikke helt jeg”. Liker best å gå langrenn jeg.

Signar etter en liten yr.no sjekk: Hva med Store Skagastølstind?

Martine: Hva er du gal? Alt for vanskelig for meg på vinteren.

Signar: Nei da, det går fint. Vi drar i morgen. Jeg ringer Helge, han blir sikkert med.

Helge på telefon: Fantastisk, jeg er med.

Ting går fort med Signar når det gjelder turplanlegging. Plutselig var det bestemt at vi skulle på selveste Storen midt på vinteren. Samtidig booket Signar flybilletter til Tromsø. Dette går bra mente han, men vi får være litt raske på Storen slik at vi rekker flyet til Tromsø. Du er gal tenkte jeg.

Signar og Helge var i perlehumør i bilen mens vi kjørte opp til Turtagrø. Jeg gruet meg. Heldigvis glemte jeg dette da vi begynte  å gå på ski inn mot Tindeklubhytta. Det var utrolig flott å gå innover å se på konturen av Storen i måneskinn og med en himmel full av stjerner.

Onsdag februar 2014. Signar er god til å organisere tur, men glemmer fort at ting tar litt lenger tid når jeg er med. Han hater alpin start, så vi må alltid forhandle om når vi skal stå opp. Kvart på fem var jeg lei av å ikke få sove, og tok en vekkerunde. Signar var litt gretten. Han kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne vente til kl seks.

Startet fra Tindeklubbhytta litt over halv seks. Kaldt og stjerneklart. Ett følge på tre (to dansker og en nordmann, heretter referert til som ”Danskene”) hadde startet litt før oss så det gikk raskt opp til hytta på bandet i ferdigtråkkede spor. Ved hytta var det på tide å sette fra seg ski og bytte til stegjern. Plutselig fant Signar ut at bøylen på det ene stegjernet var borte. Han prøvde ut forskjellige løsninger for å feste stegjernet, men det var ikke mulig. Hva nå? Kanskje vi må snu foreslo jeg?. Ikke tale om svarte han bestemt..

Grytidlig morgen

Vi fortsatte oppover mot Storen. Helge som alltid gumlende på matpakke, Signar med ett stegjern og skeptiske Martine. Gikk overraskende lett oppover. Flotte forhold opp mot svaene. Passerte etterhvert ”Danskene”. Jeg tok oppgaven med å tråkke spor. Viktig å bidra der jeg kan i og med at jeg visste at det ville bli utfordrende for meg å komme meg opp når klatringen begynte. 

Ved svaene var det frem med isøkser. Helge var gentleman og tok meg i tau herfra. Signar med ett stegjern torde jeg ikke å stole på. Kom oss greit opp til innsteget ved Andrews renne. Helge fikk æren av å lede opp første taulengde. Det var isende kaldt å stå på standplass. Følte at jeg ikke hadde følelse i fingere og tær, og det var tungt å begynne å klatre da det var min tur. Var utrolig godt å komme opp til Helges standplass i solen.

Høye forventinger

Tråkkejobb

Signar ville selvfølgelig lede neste taulengde selv om han  bare hadde ett stegjern. Noen mennesker er ikke riktig kloke i hodet tenkte jeg. Mens Signar ledet opp kom ”Danskene” opp litt under vår standplass. De hadde valgt en variant til høyre for oss på første taulengde.

Signar leder opp med ett stegjern

Fra standplass

Danskene følger på

Det ble riktig så sosialt på standplass. Helge  delte røverhistorier og Gullbrød.  Kom meg etter hvert videre opp andre taulengde til Signar. Helge ledet stødig opp tredje taulengde til rapellfestet Signar og Sondre lagde for ett par uker siden da de gikk Skagastølstraversen. Helge var fortsatt i perlehumør så jeg fikk heldigvis tau helt opp til toppen.

Helge starter på 3 taulengde

Snart oppe!

Helt fantastisk å komme på toppen. Vindstille og sol. Utrolig godt å få i seg litt mat og drikke før turen bar nedover.

Endelig Storen på vinter!

Solbrillemodellen

Signar sjekker ut Skagastølsryggen

På vei ned til første rappellfeste var ”Danskene” på vei opp.  Ble litt virvar med tau, men synes jeg og Mads fikset dette med flott teamarbeid.

Teamwork

Salvegutt venter tålmodig

To rappeller ned fra toppen, på den første fant Helge ut at det ene tauet ikke var 60 meter pga litt taukapping?.... Ble litt mekk for å komme seg til neste anker. Jeg var heldig og fikk tau ned svaene med Helge og Signar som dregg. 

Ned fra svaene

Etterpå bar det nedover mot hytta på bandet, det tok sin tid. Kunne ikke huske at det var så langt vi hadde gått opp i dag morges. Var nede ved Hytta på bandet ca halv seks da det begynte å mørkne.

Det blir kveld

Falketind

Da er det lov til å være fornøyd

Signar sitt tidsskjema hadde selvfølgelig sprukket. Han hadde vel ment at vi skulle være ved Turtagrø ved denne tiden...
 På med ski og hodelykter. Var rimelig sliten i beina så var sannelig glad for at det var flotte forhold ned til bilen; hard skare med ca 15 cm pudder oppå.
 Hadde det ikke vært for slitne bein, tung sekk og hodelykt hadde det vært helt perfekt, men jeg kom meg nå ned til bilen etter litt tid.. .  Mens Signar& Helge jublet når de var på toppen, jublet jeg vel nede ved bilen. Vi hadde vinterbesteget Store Skagastølstind!

 Tusen takk for en flott tur!

PS:

Når man er på tur med Signar rekker man ikke å legge seg ned å slappe av. Vel plassert i bilen, bar det rett til Hemsedal ( stor takk til Herman) for ett par timer søvn før det bar rett til Gardemoen for å rekke flyet til Tromsø.

Til "danskene": Takk for hyggelig prat, håper dere også kom dere vel ned.